Nasjonal koordinator i Konfliktrådet, Ketil Leth-Olsen, sier at d ikke er fornøyde med at rundt halvparten av dem som samtykker til ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging gjennomfører ungdomsplanen sin.
Foto: Lena Høyberg / NRKUngdomsstraff og ungdomsoppfølging ble innført som alternative straffereaksjoner 1. juli 2014. Ferske tall fra Konfliktrådet viser blant annet at bare en stor del av ungdommene som samtykker til slik straff aldri gjennomfører opplegget. Og nesten halvparten av dem som fullfører ungdomsplanen har begått nye lovbrudd.
– Sammenlignet med andre straffereaksjoner er ikke dette dårlige tall. Vi er likevel ikke 100 prosent fornøyde med gjennomføringsgraden så langt, sier nasjonal koordinator i Konfliktrådet, Ketil Leth-Olsen.
Bruker for lang tid
Han mener det er flere årsaker til at bruddfrekvensen kan være høy enkelte steder i landet. Generelt mener Leth-Olsen at det er en utfordring å komme raskt i gang med straffereaksjonen.
– Det kan gå et halvt år før vi kommer i gang med arbeidet og kan sette inn tiltak rundt den enkelte ungdom. Vi jobber med barn og unge som er lett påvirkelige, og vi ser for eksempel at mange ikke mestrer å holde seg borte fra sitt kriminelle miljø mens de venter på å gjennomføre straffen sin, sier han.
– Det kan også vise seg at ungdommene rett og slett ikke er motivert, de trekker samtykket, eller de nekter å gjennomføre deler eller hele innholdet i ungdomsplanen. Rus er ofte en direkte eller indirekte årsak til brudd.
Å finne sammenlignbare tall som viser tilbakefall for ungdom som straffes på tradisjonelt vis er vanskelig. Men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over halvparten av siktede ungdom mellom 15 og 17 år ble siktet på nytt innen fem år i perioden mellom 2006 og 2009.
– Jeg er ikke overrasket over disse tallene. Tilbakefall er generelt høyt blant unge kriminelle uansett hva man gjør med dem. Dette er en vanskelig gruppe å endre, flere er gjengangerkriminelle, sier Ragnar Kristoffersen, forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.
– Det er viktig å ta hensyn til at de nye tallene er fra oppstartsfasen etter 1. juli i 2014, da vi var helt ferske som straffegjennomførere, men til tross for dette er faktisk over halvparten av ungdommene uten nye registrerte lovbrudd, sier Ketil Leth-Olsen i Konfliktrådet.
De jobber systematisk for å forbedre og evaluere hvordan disse straffereaksjonene fungerer. Blant annet har de avslørt at utformingen av ungdomsplanene ikke fungerer optimalt.
– Vi har brukt de siste åtte månedene til å rette på dette, sier han.
Fortløpende utvikling
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (Frp) sier at det er for tidlig å si noe om hvordan de mener de alternative straffereaksjonene fungerer.
– Men signaler fra dem som jobber med ungdommene er positive. Vi skal gå gjennom rapporten og se om det er justeringer som kan gjøres allerede nå. Vi er i løpende dialog med Sekretariatet for konfliktrådene, om mulige forbedringspunkter og tiltak på kort og lang sikt, sier hun.
