Stipendiat ved UiT, Ingvild Mathiesen Rosenlund sier funnene tyder på at dette kan være økonomisk motivert.
– Jeg mener – og vår studie viser også – at det er svært uheldig at man har et finansieringssystem der den private inntjeninga til den enkelte legen blir høyere ut ifra hvilke kliniske valg vedkommende tar. Flere andre studier viser også at leger sine valg blir påvirket av hva de får i lønn. Jo mer de får betalt for å det gjøre selv, desto mer vil de gjøre uten at det nødvendigvis er til nytte for pasienten, sier hun.
Stipendiat ved UiT, Ingvild Mathiesen Rosenlund, mener refusjonssystemet må revurderes.
Foto: Håkon Iversen / NRK
Stor risiko for overbehandling
Studien er et samarbeid med Universitetet i Tromsø og senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Rosenlund sier gynekologiske undersøkelser av kvinner uten symptomer er frarådet, fordi det ikke bedrer helsen til de det gjelder, og fordi risikoen for overbehandling er stor.
Overdiagnostikk og overbehandling betyr at friske personer blir diagnostisert med en sykdom som de aldri vil få plager eller symptomer fra selv uten behandling, forklarer hun.
Stor forskjell
Studien viser at det er stor forskjell på hvor omfattende undersøkelser avtalespesialister, (privatpraktiserende gynekologer med tilskudd fra staten) gjør, i forhold til sykehusleger. spesielt avtalespesialistene undersøker kvinnene mer enn nødvendig.
– Den aller største forskjellen ser vi på bruk av kolposkopi som er et slags mikroskop man bruker for å undersøke slimhinnene i vagina og livmorhalsen. Da ser vi at avtalespesialistene bruker kolposkopi i 49 prosent av konsultasjonene i denne type undersøkelser, mens det på sykehus kun brukes i 1,6 prosent. Så det er en stor forskjell.
Rosenlund mener refusjonssystemet må endres.
– Jeg mener i aller høyeste grad at refusjonssystemet bør revurderes. Det er en omfattende oppgave, men et umiddelbart tiltak som er mulig å få gjennomført, er at man fjerner refusjoner for kolposkopi og ultralyd når de blir utført på friske kvinner.
Mener studien har svakheter
I en e-post skriver Norsk gynekologisk forening at de er opptatt av at medisinske undersøkelser utføres på korrekt indikasjon, men at registerstudier imidlertid har en del svakheter.
– De er retrospektive og det foreligger usikkerhet knyttet til diagnosesetting og prosedyrekoding. Det kan derfor tenkes at ulikhetene ikke er så store som denne studien angir. NGF synes det er gledelig at man setter søkelys på overforbruk av helsetjenester. Dette er en trend i tiden både nasjonalt og internasjonalt, skriver de.
