NRK Meny
Normal

Ny kommunestruktur: Slår sammen for å bedre barnevernet og helse- og omsorgssektoren

Hvordan skal Troms se ut i framtida? Fylkesmannen er tydelig i sin begrunnelse om hvorfor han ønsker sammenslåing. Se fremleggelsen i opptak her.

Framleggelse av fylkemannens forslag til ny kommunestruktur

Fylkesmann Bård M. Pedersen la fram kommunestrukturen sammen med kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Hensynet til tjenestene som tilbys innen barnevernet og helse- og omsorgssektoren tilsier at flere kommuner i Troms bør slå seg sammen, ifølge Fylkesmannen.

– Troms-kommunene leverer i hovedsak forsvarlige tjenester innenfor barnehage og skole. Utfordringene på barnevernsområdet er betydelig større og mer kompliserte, heter det i begrunnelsen.

– De klart største utfordringene som tjenesteyter har kommunene innenfor helse- og omsorgssektoren, både ut fra dagens situasjon og framover i tid, poengteres det.

Se hele fremleggelsen her:

Se fylkesmannens forslag til kommunestruktur her.

Fylkesmannens anbefalinger

Anbefalingen er at Harstad, Ibestad og Skånland slår seg sammen fra 1. januar 2020. Samme råd gis fra Fylkesmannen i Troms når det gjelder Lenvik, Berg, Tranøy og Torsken.

Statens representant foreslår også at Karlsøy slår seg sammen med Tromsø og at kommunene Kvænangen, Alta og Loppa går sammen.

Fylkesmannen anbefaler videre at sammenslåingsprosessen tas opp på nytt i Målselv og Bardu, Lyngen og Storfjord samt Nordreisa og Kåfjord, mens tidsplanen skyves ut i tid for fylkets øvrige kommuner.

Fylkesmannens kommunekart

I dag er det 24 kommuner i Troms. Fylkesmannen tilrår å få ned tallet til 15 kommuner innen 2020. Men han håper på flere sammenslåinger.

Foto: Fylkesmannen i Troms

Flere eldre og mindre penger

De fire hovedmålene i kommunereformen er:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
  • Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
  • Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver

Kommunene i Troms har svakest netto driftsresultat av alle landets fylker. De har lavest disposisjonsfond, og har landets femte høyeste lånegjeld. Fylkesmannens bekymring er spesielt stor i forhold til de mange små kommunene.

- De små kommunene står foran en nedgang eller stagnasjon i folketallet og en sterk økning i antall eldre. Vår gjennomgang av økonomiplanene viser at situasjonen ikke vil bli bedre de neste fire årene, men derimot mer krevende, sier kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen.

De fleste tromskommunene oppfyller altså ikke hovedmålene i kommunereformen og er ikke gode nok samfunnsutviklere, mener fylkesmannen. En gjennomgang har avdekket at de har store mangler når det gjelder å utarbeide og følge opp sentrale plandokumenter.

- Vi stiller derfor spørsmål om kommunene involverer innbyggerne godt nok i arbeidet med å utvikle sin egen bostedskommune. Dette er problematisk i forhold til kommunens rolle som en demokratisk arena, sier fylkesmann Bård M. Pedersen.

Framleggelse av fylkemannens forslag til ny kommunestruktur

Fylkesmann Bård M. Pedersen la fram kommunestrukturen sammen med kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Ulike reaksjoner

Reaksjonene på fylkesmannens forslag til nytt kommunekart har allerede kommet. I Karlsøy mener ordføreren dette blir ei tvangssammenslåing. Leder i Troms Senterparti og ordfører i Kåfjord, Svein Leiros, er ikke begeistret over det som skjer.

– Folket har fått sagt sitt om hva de ønsker, og det synes jeg fylkesmannen og regjeringen må veie veldig tungt i sin jobb videre, sier Leiros.

Harstadordfører og leder for KS Troms, Marianne Bremnes, er fornøyd med forslaget til kommunestruktur i fylket.

Men som ordfører hadde Bremnes sett for seg Kvæfjord som en del av Harstad.

– Jeg registrerer at fylkesmannen sier Kvæfjord har et godt helse- og omsorgstilbud, og at det er en av grunnene til at de er i stand til å stå alene. Og det respekterer jeg. Vi skal fortsatt ha et godt samarbeid med Kvæfjord, sier Bremnes.

– Jeg ser at han satser på større og mer robuste kommuner, og det er jeg som KS-leder fornøyd med.

Balsfjord-ordfører Gunda Johansen er fornøyd med at fylkesmannen ikke rører dem.

– Egentlig hadde jeg forventet det, det er ut i fra at Balsfjord har god beliggenhet og gode forutsetninger for blant annet næringsutvikling. Jeg tror det er slike ting som ligger til grunn for Fylkesmannens vurdering, sier Johansen.