NRK Meny
Normal

Ny forskning: Tromsøpalmen gir grunn til bekymring

Den forhatte planten, som viser seg vanskelig å bli kvitt, har en svært negativ effekt på naturmangfoldet og må kontrolleres bedre.

Tromsøpalme

Tromspalmen gror villig i Nord-Norge, ikke minst i Tromsø, her ved Kvaløyveien.

Foto: Tromsø museum

At Tromsøpalmen ikke er heldig for naturmangfoldet har lenge vært en alminnelig oppfatning blant botanikere, hageeiere og andre.

Forsker Dilli Prasad Rijal ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet er imidlertid den første som skal avgi en doktorgradsavhandling og med den avdekker ny kunnskap om Tromsøpalmen.

Forsker Dilli Prasad Rijal

Dilli Prasad Rijal har funnet ny kunnskap om Tromsøpalmen.

Foto: Tromsø museum

Hans forskning viser blant annet at Tromsøpalmen sprer seg så godt til tross for at den har lav genetisk diversitet, det vil si at den ser ut til å ha få, men riktige gener.

Lang historie

Tromsøpalmen har en lang historie i Tromsø og i Nord-Norge. Planten, som heter "heracleum persicum" på latinsk, ble introdusert som prydplante til Kåfjord utenfor Alta i Finnmark, og kom til Tromsø rundt 1850-tallet. Det fortelles at Nina Sabrine Mack, gift med Johan Frederik Mack som var en av Tromsøs rikeste handelsmenn, brakte plantefrø med fra Kåfjord kopperverk og plantet dem ved familiens sommerhus ved Elvebakken i Tromsø.

Men planten kommer egentlig fra Iran, har Dilli Prasad Rijal fått bekreftet ved hjelp av DNA-analyser.

Arten ble først innført fra Iran til England. Ifølge en pressemelding fra Tromsø Museum har historiske antydet at den kan ha kommet fra England til Norge, men de genetiske resultatene tyder på at innvandringsveien har vært fra England via Finland til Norge.

Mange utryddingsforsøk

Tromsøpalmen har vist seg å trives godt i Nord-Norge, bedre enn i våre naboland. Dillli Prasad Rijal har studert områder med og uten denne planen og det er helt tydelig at den fortrenger andre planter i de områdene den vokser, sier han.

Planten står på Artsdatabanken sin svarteliste over fremmede arter som utgjør en svært høy risiko for våre stedegne arter og naturtyper. Den er også helseskadelig siden plantesaften kan gi en farlig allergisk reaksjon.

Det er gjort mange forsøk på å utrydde palmen, noen steder har man "gått til krig mot den" med et vellykket resultat.

I Tromsømarka-prosjektet har man redusert bestanden sør på Tromsøya betraktelig. Utstyrt med bare spade og hansker har teamet gått løs på den uønska skjermplanten som er godt synlig i byen.

Det er en myte at Tromsøpalmen ikke kan fjernes, sa prosjektleder Henrik Romsaas ved Tromsømarka-prosjektet til NRK.

Dilli Prasad Rijal disputerer 15. januar med sin doktorgradsavhandling om Tromsøpalmen ved UiT Norges Arktiske Universitet.