– Vi har funnet prøver med både gull, kobber, sink og sølv.
Det sier instituttleder for geovitenskap og petroleum på NTNU Trondheim, Egil Tjåland til NRK.
Forskningsprosjektet, som kalles MarMine har vært gjort ved Mohnryggen mellom Jan Mayen og sørspissen av Spitsbergen. Arbeidet startet allerede i 2016.
– Nå må det jobbes med å finne ut hvilke ressurser det egentlig er snakk om. En ting er å ta prøvene, men en annen ting er å finne ut hvor mye man kan finne ut av disse prøvene. Og om det er verdifull, sier Tjåland.
Resultatene ble presentert på forskerkonferansen Arctic Frontiers i Tromsø tirsdag.
Fjellkjeden Mohnryggen, som skiller Norskehavet og Grønlandshavet på havdypet, blir kartlagt med hjelp av banebrytende teknologi og elektromagnetiske bølger.
Foto: Sindre Skrede / NRK– Vi gjør dette fordi vi tror det er muligheter for en stor industri som kan bygges her, sier instituttlederen.
Mineralene blir kartlagt med hjelp av banebrytende teknologi og elektromagnetiske bølger.
Likevel er det mye som må avklares før det blir aktuelt med gruvedrift i havbunnen.
Hente inspirasjon fra oljebransjen
Både Equinor og DNV GL har meldt sin interesse for prosjektet.
– Oljedirektoratet skal starte med lisenser for produksjonen for disse mineralene. Men vi må gjøre en del forskning for å finne ut mer om det, sier instituttleder Tjåland.
I prosjektet er det omtrent 20 doktorgrader som skrives hvor de dekker alt fra letingen, miljø og til etiske spørsmål.
– Vi må diskutere om vi skal ta opp disse mineralene eller kanskje de bare skal ligge? Dette må i hvert fall gjøres på en miljømessig forsvarlig måte, sier Tjåland.
Han mener at det også må utvikles en del teknologi for å grave. Inspirasjonen kan man blant annet hente innen oljebransjen, mener Tjåland.
– Norge er en av verdens største leverandørindustri til oljeindustri og som har utviklet seg mye siden man fant oljen. På samme måte tror jeg vi vil klare å få til gode løsninger ved å omstille oss til det grønne skiftet.
Skammelig av Norge
Leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, mener det er skammelig at Norge som har vernet havområder dypere enn 1000 meter fra skadevirkning fra bunntråling, nå åpner for de samme havområdene for gruvedrift.
– Vi forventer at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn setter på bremsene i mineraljakten til havs, og heller fokuserer på å beskytte de unike dyphavsøkosystemene, sier Pleym.
De mener også at regjeringen bør jobbe for det samme internasjonalt.
– I fjor kom en omfattende FN-rapport som viste at aldri tidligere har flere arter vært truet av utryddelse. Det er totalt uansvarlig av Norge å åpne for storskala gruvedrift som risikerer å eskalere denne utviklingen, sier Pleym.
Leder av Greenpeace mener det er skammelig at Norge åpner de verna havområdene for gruvedrift. Her fra en appell fra Eidsvoll plass i Oslo for Klimasøksmålet mot staten.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixMå kartlegge livet på bunnen
Direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet forteller det er viktig for dem å vite nøyaktig hvor disse mineralene er påvist.
Og hva slags teknologi som er tenkt til å bruke i den eventuelle gruveindustrien på havbunnen.
– Da kan vi gjøre en risikovurdering av metodene og ikke minst kan vi gjøre en kartlegging av livet på bunnen. Er det koraller eller andre viktige oppvekstområder for neste generasjoner av fisk eller andre arter er det viktig for oss når vi setter opp argumenter for og imot.
– Kan det være problematisk å starte med utbyggingen?
– Det kan være problematisk, men det kan også være mulighet om man velger de riktige stedene eller den rette teknologien, sier Rogne.
Direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet mener også at en eventuell utbygging kan være problematisk.
Foto: Erlend Astad Lorentzen / HI
