Hopp til innhold

Taper enorme summer i konkurranse med Europa

TV-serien «Vikings» er bare en av flere storproduksjoner som kunne endt opp i Norge, hvis politikerne hadde fulgt opp en det de ble enige om i 2005. Kun den serien kunne brakt inn rundt et hundre millioner til landet, anslår forbundslederen i Norsk Filmforbund.

Sean Bean som Ned Stark

TV-serien «Game of Thrones» er bare én av flere filmer og TV-serier bransjen mener like gjerne kunne havnet i Norge.

Foto: HBO

Flere land i Europa har i dag såkalt incentivordning for utenlandske filmselskaper for å spille inn filmen eller TV-serien deres der.

Den gir dem en reduksjon i produksjonskostnadene på rundt 20 prosent og til gjengjeld kunne Norge fått flere internasjonale produksjoner til landet hvor flere titalls millioner kunne havnet i statskassa.

Det kunne gitt jobber til filmbransjen i Norge.

– Veldig stor interesse for Norge

Sigmund Elias Holm var nylig på Berlin-festivalen i Tyskland og møter hele tiden produsenter fra hele verden som er veldig interessert i å lage film i Norge.

Da nevner de ofte vestlandske fjorder og nordnorsk natur.

– Det er en veldig stor interesse for Norge og det nordiske landskapet akkurat nå. Da er det veldig bittert at vi må stille til møter, der vi vet at det er ekstremt liten sjanse for å få lagt produksjonen her på grunn av manglende incentivordning.

– Vi har rett og slett ikke sjanse til å konkurrere med andre land som for eksempel Island, sier filmkommissæren fra Western Norway Film Commision.

Taper for Island

Mens Island har hatt innspillinger som «James Bond »og «Game of Thrones»,havnet den første storsatsningen til History Cannel på fiksjonserier, «Vikings»i Irland.

Men alle storproduksjonene som er nevnt her kunne likeså greit havnet i Norge hvis vi hadde hatt en incentivordning på plass, mener Holm.

I tillegg til en god del mindre produksjoner også.

– Det ødelegger jo for en norsk filmbransje som er på vei opp og kunne gitt langt flere jobber til filmbransjen. På Island har de i løpet av de siste to årene gått fra 300 til 800 filmarbeidere, og den lokale omsetningen fra filmbransjen har økt fra 150 til 450 millioner kroner, legger han til.

– Tapte hundre millioner

Holm får også støtte fra Norsk Filmforbund, som jobber med alt fra spillefilmer, animasjon og dokumentarer i Norge.

Selv om et enstemmig storting stilte seg bak å skulle innføre en prøveordning for incentivordning i 2005, har det fortsatt ikke skjedd noe.

– Vi har vært i en ørkenvandring i snart åtte år nå og lurer på om det endelig skal skje noe snart. Norge taper enorme summer på at dette ikke er på plass. Bare på TV-serien« Vikings» vil jeg anslo at vi gikk glipp av rundt 100 millioner, sier Forbundsleder i Norges Filmforbund, Sverre Pedersen.

Han legger også til at storproduksjoner vil sørge for langt flere jobber for filmarbeidere og det lokale næringslivet.

Det vil også sette det lokale innspillingsstedet på verdenskartet for turister som vil se stedet.

Blant annet i New Zealand har det blitt stående igjen bygninger etter «Ringenes Herre»-filmene som enda trekker turister til landet.

Både NHO Reiseliv og NordNorsk Reiseliv uttaler seg positive til å få på plass en incentivordning i Norge.

– Klart det hadde ført til økt turisme for det er stor interesse for filmer og TV-serier. Slike produksjoner legger også igjen store beløp i lokalsamfunnene også, sier Kristin Gyldenskog som er direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i NHO Reiseliv.

– Filmene «Dina», «Nord» og «Kautokeino-opprøret» som er noen av de norske filmene som er spilt inn i Nord-Norge har hjulpet veldig mye i forhold til turisme, så flere filmproduksjoner i Norge, er absolutt noe vi støtter, sier Elisabeth Müller som er reiselivssjef i NordNorsk Reiseliv, avdeling Tromsø.

NRK har gjentatte ganger vært i kontakt med Kultur- og handelsdepartementet for en kommentar om saken, men de hadde ikke anledning til å stille til intervju.