Det sier statsadvokat Lars Fause:
– Dette er en veldig viktig dom. Med dette har vi kontroll over Norges del av kontinentalsokkelen i «Smutthullet» igjen, sier Fause, som var aktor i saken.
Det var i juli 2016 at politimesteren i Finnmark ga et litauisk rederi et forelegg på to og en halv million kroner. Dette var omtrent samme beløp som verdien av snøkrabbe som de hadde fisket i Smutthullet. I tillegg fikk skipperen et forelegg på 15.000 kroner.
– Milliardverdier
FORVENTER ANKE: Aktor Lars Fause sier at påtalemyndigheten skal stille godt forberedt i Høyesterett, dersom saken ankes videre. Fause forventer at nettopp det skjer.
Foto: Øystein Antonsen / NRKSmutthullet er et internasjonlt havområde i Barentshavet som grenser til både norsk og russisk økonomisk sone, og til havområder ved Svalbard. Til sammen er området mer en 67 000 kvadratkilometer stort, ikke langt unna størrelsen til fylkene Troms og Finnmark – til sammen.
Både rederi eller skipper nektet å betale, og dermed havnet saken i Øst-Finnmark tingrett. Der ble de frifunnet.
Det likte ikke politimesteren, som anket saken. I juni ble den behandlet av Hålogaland lagmannsrett, som ikke var enig med tingretten og opphevet dommen.
Det betyr at rederi og skipper må betale likevel. Men for Norges del handler dette om veldig mye mer, påpeker Fause:
– Norge har vunnet folkerettigheter over et havområde som er stort, og hvor det er antagelig etter hvert finnes milliardverdier som man kan fangste på bunnen i form av snøkrabbe og kongekrabbe.
Fikk lov av FN
BIG BUSINESS: Disse krabatene, snøkrabbene, er vente tå kunne bli en stor eksportvare for Norge.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKOmrådet, og verdiene som er i det, er dermed ikke åpent for «hvem som helst»:
– Man nå slått fast i domstolen at Norge både kan gi reglene og at Kystvakten kan håndheve disse bestemmelsene. Nå kan Kystvakten klart og tydelig håndheve reglene i Smutthullet om det skulle være behov for det, sier fause.
Fauske forklarer bakgrunnen for saken:
– I 2009 fikk Norge tillatelse fra FN til å etablere en økonomisk kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil i Smutthullet. Man ble året etter enige om delelinja med Russland, og i 2014 ga Norge for første gang regler som satte forbud mot fangst av snøkrabbe i dette området.
– Dette mente tingretten Norge ikke hadde anledning til, og nå har lagmannsretten klart og tydelig opphevet tingrettens dom.
Forventer anke
Smutthullet er fortsatt et internasjonalt havområde:
– Det gjelder fremdelens i vannsøyla. Men når det gjelder bunnforekomster, og det som ligge runder bunnen, som petroleum, tilhører enten Norge eller Russland i Smutthullet. Det har FN samtykket til, og Norge og Russland er enige om ei delelinje, sier Fause.
Fause forventer at de tiltalte blir å anke dommen til Høyesterett:
– Da vil påtalemyndigheten stille godt forberedt også der.
