Det er de folkevalgte i EU-parlamentet som har bedt EU-kommisjonen jobbe for internasjonale forhandlinger med mål om en ny internasjonal avtale for å beskytte Arktis.
EU-parlamentet slår i sitt vedtak fra 6. oktober fast at Arktis for øyeblikket ikke er styrt av noen multilaterale normer og reguleringer.
Ikke rettsløst
Men Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreker overfor NTB at Norge ikke er enig i at det er behov for en egen ny traktat for å håndtere utfordringene i Arktis.
- Tanken på at Arktis er et slags rettsløst område som umiddelbart trenger en traktat for å bli håndtert, vil vi avvise, fordi vi har et veldig solid og godt utgangspunkt i Havretten, sier Støre.
Føler Norge har støtte
Norges argument, som deles av andre polstater, er at FNs havrettskonvensjon fra 1982 gjelder som det grunnleggende instrumentet for å regulere aktiviteten i Arktis.
- Det er fra vår side veldig viktig at Havrettskonvensjonen, som er et nøkkelinstrument i all forvaltning av havets ressurser og muligheter, ikke må nedtones, sier Støre.
Han føler Norge har støtte hos sentrale EU-land for sitt syn på saken og også en god dialog med EU-kommisjonen om dette spørsmålet. Støre mener Havretten må kompletteres gjennom tiltak som regulerer virksomhet som skipsfart og energiutvinning i de polare områdene. De fem polstatene Norge, USA, Russland, Danmark og Canada utarbeidet under sitt møte på Grønland i vår en deklarasjon hvor de uttalte at de ikke ser noe behov for et nytt internasjonalt juridisk regelverk for å forvalte Polhavet. Havrettstraktaten, som USA riktignok ikke har undertegnet, gjelder, mener de fem.
