Nordnorske kommuner dårligst ut

Hopp til innhold

Hvis forslaget til årets statsbudsjett blir gjennomført blir det ingen inntektsfest for landets kommuner.

For en rekke kommuner blir det en reell nedgang i inntektene. Aller dårligst ut kommer kommunene i Nord-Norge.

LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for deg

Ordfører ikke overrasket

Den kommunen i Finnmark med lavest vekst, er Loppa kommune i Vest-Finnmark. Ordfører, Jan-Eirik Jensen, forteller at han ikke er spesielt overrasket.

– Det er svært beklagelig. Jeg tror det er tredje året på rad at vi er lavest i landet på bevilgninger. Vi må gjøre en jobb der, sier han.

– Hadde dere store forventninger?

– Etter de to siste årene, så var vel ikke forventningene noe større. Jeg forventet å få en telefon fra media i dag, for å si det slik, sier ordføreren.

Han forteller at de nå må legge en del bremser på utbygging og investeringer som de har gjort.

– Vi har brukt en del penger, og innbyggerne kommer til å merke at vi må knipe inn. Men vi har klart det før, og vi skal greie det igjen, sier han.

Lavere vekst enn gjennomsnittet

72 av 88 av landsdelens kommuner får en lavere vekst en enn landsgjennomsnittet.

– Dette er et stramt og nøkternt budsjett, som er i tråd med det som ble varslet i vår. Det er ingen store overraskelser, sier Roar Arne Kvitvik, avdelingsdirektør i kommunalavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland.

Men det er store variasjoner mellom kommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Gjennomsnittet i Nordland er 4,3.

– Det er ikke spesielt dårlig. De kommunene som får det verst er de kommunene som har en befolkningsøkning. Det er også slik at en god del kommuner har økonomiske problemer i sammenheng med at de er på Robek-listen, sier Kvitvik

– Hvordan kommer disse kommunene ut?

– I Nordland er det en litt spesiell situasjon. 10 av våre 44 kommuner er på listen. Totalt i landet er det 51 kommuner på Robek. Det gis ingen ekstra midler til disse kommunene. Så denne jobben må de gjøre selv, sier han.

LES OGSÅ: Dette betyr budsjettet for Nordland

12 kommuner i Finnmark

12 kommuner i Finnmark får en reell nedgang i inntektene. Det overrasker ikke KS-leder i Finnmark, Rolf Einar Mortensen.

– Nei, det blir som forventet. Men ser vi på Finnmark, så er det i gjennomsnitt en vekst på 4 prosent. Så samtlige kommuner har fått en vekst. Men tar vi høyde for befolkningsutviklingen, så ligger de fleste kommunene i Finnmark på status quo, sier Mortensen.

Det er fortrinnsvis de små kommunene som taper på dette, men Mortensen forteller at det ikke er grunn til å svartmale kommuneøkonomien i Nord-Norge.

– Nei, er du stor eller liten har ikke så stor betydning. Norge og kommunene går videre med forandring og omstilling. Man er nødt til å ha god økonomistyring. Vi skal ikke svartmale styringen her, men det er nok mer å hente i hver kommune, sier Mortensen.