Magnetiske stormer er et resultat av en såklat solstorm, der UV-stråling blir sendt ut i verdensrommet som et vulkanutbrudd. Den gir også høyere framkomst av nordlys.
– Sammen med nordlyset er det ofte det vi kaller magnetiske stormer. Det betyr av jordas magnetfelt kan begynne å røre på seg, og det gir fare for borefeil, forteller observatorieleder ved Nordlysobservatoriet, Truls Hansen - som varsler oljeselskaper når det er fare på ferde.
Observatorieleder ved Nordlysobservatoriet, Truls Hansen varsler oljeselskaper når det er fare på ferde.
Foto: Børre Holmeslet, TGO
Grunnen til at magnetiske stormer etter nordlys er så viktig, er at det ødelegger for kompassene som brukes til oljeboring.
Da øker sjansen for at man borer feil, og til og med inn i andre oljekanaler, som kan gi alvorlige oljeutslipp.
– Her nordpå er det ganske viktig. Her kan magnetfeltet variere i retning mange grader i løpet av få minutter. En del selskaper vil helst vite innenfor en tiendedels grad hvilken retning de borer i – så det blir fort viktig for dem, sier Hansen.
Statoil er et av oljeselskapene som får varsling fra Nordlysobservatoriet og er avhengig av god informasjon mener Informasjonssjef i Statoil, Ola Anders Skauby.
– Dette er viktig for oss. Spesielt i forbindelse med å beregne hvordan vi skal bore brønner nede i – og under havbunnen. Vi må vite om det om det har vært forstyrrelser i magnetfeltet som kan gi unøyaktige målinger og beregninger, forteller han.
Kan også slå ut kraftforsyning
Solen produserer solstormer fra tid til annen. De aller fleste bidrar ofte til vakkert nordlys uten å skape problemer.
Men noen ganger kan virkelige kraftige stormer slynges i retning av Jordens atmosfære og utgjøre en trussel mot teknologiske systemer. Det
Høy solaktivitet og solstormer har i noen tilfeller klart å slå ut både kraftforsyning og kommunikasjonstjenester i store områder, blant annet i USA, Canada og Sverige, skriver NVE på sine nettsider.
Superstormer forekommer skjelden
NVE arbeider også med disse problemstillingene for å sikre at det norske kraftsystemet er best mulig rustet til å tåle eventuelle påkjenninger fra solstormer.
De aller mest alvorlige solstormene - såkalte superstormer - forekommer heldigvis sjelden.
Den siste superstormen var i 1859, men vi har også registrert relativt sterke solstormer i 1921, 1989 og i 2003.
