NRK Meny
Normal

Nord-Norge kan bli forbilde for fremtidens melkeproduksjon

Midnattssola og store avstander er typiske kjennetegn for Nord-Norge, og nettopp dette kan gjøre nord til fremtidens klimamodell for norsk melkeproduksjon.

Kyr på beite

Nord-Norge kan bli spydspiss i arbeidet om å skape fremtidens klimaeffektive melkeproduksjon.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

Geografiske fordeler og spennende muligheter for fremtiden gjør at Nord-Norge kan bidra til en mer klimavennlig produksjon, mener fagsjef i TINE og professor Harald Volden.

– Klimaendringene vil gi mer vær og høyere temperaturer, og det vil absolutt være en fordel for Nord-Norge for å kunne få til enda bedre gressproduksjon, sier Volden til NRK.

Havet kan bli ny leverandør av kraftfôr

Nærheten til havet og landskapet kan gjøre Nord-Norge til en spydspiss i arbeidet med å skape fremtidens klimaeffektive melkeproduksjon. Alger fra havet kan erstatte mye av kraftfôret som blir importert til norske gårder i dag. Volden mener likevel det kan ta 10–20 år før det er en realitet, men sier at mulighetene er store.

Det er ikke bare havet som er gunstig for produksjonen, forskning viser at også gresset i nord har høy kvalitet og sukkerinnhold, som er bra for dyrene. Det samme gjelder de store avstandene mellom gårdene, som er med på å redusere smitterisikoen for alvorlige sykdommer blant kuene.

– Det er om å gjøre å utnytte de mulighetene man har for å få til et konkurransedyktig norsk landbruk, sier Volden.

«Klimaværstingen» kan bli bedre

Kua er kjent for det høye utslippet av metangass, men det behøver ikke være en like stor klimautfordring som det blir sett på som i dag.

– Snur man på det og sier at med ny teknologi hvor den norske kua står inne store deler av året, og da spesielt i Nord-Norge, så jobber vi med løsninger for å fange metangassen og dra ut en positiv effekt istedenfor å snakke om at man skal drive med melkeproduksjon på beitet store deler av året, mener Volden.

Internasjonalt forskes det på hvordan man skal gjøre gassen om til CO₂, som også er en klimagass, men er 25 ganger mindre skadelig enn metan. Ved bruk av biofiltre i fjøs kan dette gjøre at kurap ikke lenger blir et like negativt utslipp for klimaet i fremtiden.