NRK Meny
Normal

Nazi-skipet «Tirpitz» har satt spor i norske trær

Slagskipet var nazistenes stolthet. Over 70 år etter at «Tirpitz» ble senket, ser vi spor etter skipet. I norsk skog.

Filmklipp som viser bombingen av Tirpitz og fra Filmavisen som omtaler bombingen av "skipet som ikke kunne synke".

BOMBINGEN: Se Filmavisens omtale av bombingen av «Tirpitz», 12. november 1944.

– Vi finner nok lignende skader på trær flere steder etter andre verdenskrig, sier forsker Claudia Hartl, ved Johannes Gutenberg-universitetet i den tyske byen Mainz, til BBC.

Hartl jobber med datering av trær, og har funnet noe spesielt i sporene til det enorme tyske slagskipet «Tirpitz».

Skjulte seg bak kjemikalier

Skipet var et av de største slagskipene til tyskerne under andre verdenskrig. Selv om skipet svært sjelden gikk til sjøs, var skipets tilstedeværelse en trussel i seg selv.

I flere omganger måtte britiske styrker bombe det 251 meter lange skipet, som etter sigende ikke kunne synke, under andre verdenskrig. Først ved et angrep med miniubåter da skipet befant seg i Kåfjord i Finnmark. Nådestøtet kom 12. november i 1944, da «Tirpitz» befant seg utenfor Håkøya i Tromsø.

«Tirpitz» var utstyrt med røykkanoner, som kunne brukes til å røyklegge hele fjorder, slik at fienden ikke skulle se skipet. Denne røyken inneholdt kjemikalier, som Hartl og hennes kolleger har funnet spor av i trærne i Kåfjord.

– Røyken gjorde stor skade på skogen i området, forteller hun.

Da de forsket på årringene til furutrærne rundt Kåfjorden, for å kartlegge klimaet i området de siste tiårene, oppdaget de at ringene fra 1945 nesten var borte. Dette kan forårsakes av ekstrem kulde eller insektangrep, men det var ikke tilfelle i 1945.

– En kollega foreslo at det kunne ha noe med «Tirpitz» å gjøre, som hadde ligget til kai i Kåfjord året før, sier Hartl til BBC.

De tror nemlig at den kjemiske røyken tyskerne brukte for å skjule «Tirpitz», har skadet nålene på furutrærne.

Vokste ikke på ni år

– Dersom trærne ikke har nåler, kan de ikke utføre fotosyntesen, og de kan dermed ikke vokse. Hvis furutrær mister nålene sine, kan det ta lang tid før trærne blir friske igjen, sier forskeren.

Blant annet fant de et tre som ikke hadde vokst på ni år. I andre trær fant de årringer, men de var svært smale.

– Det er veldig interessant at vi mer enn 70 år senere kan se effekten dette har hatt på trærne i Nord-Norge. Tyskerne brukte den samme røyken flere steder i Europa, så kanskje finner vi lignende ting andre steder, sier Claudia Hartl.