140.000 kjører i ruspåvirket tilstand daglig

Ferske tall fra Folkehelseinstituttet avslører at det kjøres 140.000 kjøreturer i ruspåvirket tilstand hver dag i Norge. Politiet mener ruskjøring er et samfunnsproblem.

Ill.foto: Trafikkontroll

Rundt 140.000 kjøreturer gjøres i beruset tilstand i Norge hver dag, viser tall fra en undersøkelse. UP-sjefen i Troms og Finnmark mener det er vanskelig å få bukt på problemet.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

– Beregningene fra Folkehelseinstituttet er direkte skremmende. Det som er farligst med rusede sjåførene er at de er vanskelig å oppdage før det er for seint, sier UP-sjef i Troms og Finnmark, Geir Marthinsen til NRK.

Folkehelseinstituttet (Fhi) har tidligere presentert beregninger som sier at 126.000 daglige kjøreturer i Norge utføres av sjåfører som er ruspåvirket.

Nå viser tallet seg å være enda høyere.

– I en ny, europeisk studie, hvor Norge er ett av deltakerlandene, viser det daglig i Norge gjennomføres cirka 140.000 kjøreturer med alkohol, narkotika eller legemidler i blodet i mengder som er høyere enn de norske forbudsgrensene, sier spesialist i klinisk farmakologi ved Fhi, Vigdis Vindenes.

Bakgrunnen for tallet er at det daglig gjennomføres syv millioner kjøreturer per dag i Norge, hvor av to prosent av disse utføres av sjåfører med alkohol eller andre stoffer i blodet som har en effekt som er høyere enn straffbarhetsgrensene.

– Å si at alle disse er rusede er nok en stor overdrivelse, for de fleste gjelder det bruk av legemidler, sier Hallvard Gjerde i Fhi, som har jobbet frem tallene.

– Et samfunnsproblem

UP-sjef Marthinsen

Geir Marthinsen, UP-sjef i Tromsø, mener folk må hjelpe politiet i kampen mot ruspåvirket kjøring.

Foto: NRK / NRK

UP-sjefen i Troms og Finnmark mener likevel at et så høyt tall må tas på alvor.

– Rusede sjåfører er et samfunnsproblem. Vi i politiet har ikke mulighet til å ta opp kampen mot dette alene, sier Geir Marthinsen.

Utrykningspolitiet i Troms og Finnmark har de siste årene tatt rundt 400 sjåfører for kjøring i beruset tilstand årlig.

– Antall førere som blir tatt henger mye sammen men kontrollaktiviteten. Samtidig er det viktig å huske på at mange av dem som blir tatt for kjøring i beruset tilstand, blir avslørt etter at de har vært involvert i kollisjoner, utforkjøringer eller andre ulykker, sier Marthinsen.

Årsak til ulykker

En studie utført i Norge, Sverige, Finland og Portugal som ble publisert tidligere i år, viser funn av rusmidler i blodet til opp mot halvparten av bilførerne som ble drept i trafikken.

I Norge viser tall fra Statens vegvesen viser at rus var en medvirkende faktor i hver tredje dødsulykke i trafikken i fjor.

– Rusmidler er altfor ofte årsaken til ulykker i trafikken. Når vi ser på større ulykker med flere involverte er det vanskelig å få nøyaktige tall, for da tar vi prøver av flere involverte. Men ser man for eksempel på ulykkene om natten i helgene, viser det at sjåføren er ruset ved rundt 80 prosent av tilfellene, sier Vigdis Vindenes i Fhi.

Alkohol mest utbredt

I 2012 ble det gjennomført drøyt 9.700 rusmiddelanalyser i saker hvor bilførere var mistenkt for kjøring i påvirket tilstand.

– Hvis man setter antallet analyser vi mottar årlig opp mot hvor mange kjøreturer med rusede sjåfører vi beregner i Norge daglig, tyder det på at politiet bare får stoppet en mindretall av dem som kjører i rus, sier Vigdis Vindenes i Fhi.

Alkohol ble påvist i tre av fem prøver. Ellers ble det registrert Klonazepam (virkestoffet i medisinen Rivotril) i to av fem tilfeller. Også THC, et virkestoff i cannabis, metamfetamin, amfetamin, og diazepam, et virkestoff i Valium, er vanlig (se faktaboks).

– Alkohol sløver sansene, på lik linje med de andre dempende stoffene som cannabis og valium. De sentralstimulerende midlene gjør at vi tar større sjanser i trafikken, forteller Vindenes.

– Flere av disse midlene som registreres finnes i medisiner. Er ikke folk klar over farene ved å kjøre bil etter å ha tatt sterke medisiner?

– De som blir stoppet med stor mengde av disse stoffene i blodet tar medikamentene for å ruse seg. Vanlige folk er flinke til å ta nødvendige hensyn, sier Vindenes.

– Viktig å informere

Vigdis Vindenes i Fhi mener det er viktig å informere om hvilke følger kjøring i ruspåvirket tilstand kan få.

– Vi har et tett samarbeid med blant andre ambulansetjenesten og Statens vegvesen. Å opplyse folk om at så mange ulykker skyldes kjøring i ruspåvirket tilstand håper jeg vil få folk til å tenke seg om flere ganger, sier hun.

Geir Marthinsen i UP i Troms og Finnmark, mener det er tre tiltak som kan redusere antall sjåfører som kjører i beruset tilstand.

– For det første kan tekniske sikkerhetsløsninger bidra. Vi har blant annet mulighet for å få alkolås på bilene, dersom politikerne bestemmer seg for å innføre dette, sier han.

Statens vegvesen mener alkolås bør være pålagt for alle som driver med persontransport. Busselskapet Nobina i Tromsø er et av transportselskapene som har innført slike løsninger.

– Et annet tiltak for å få ned ruskjøringen er at mulighetene for å bli tatt må bli enda større. Det betyr flere kontroller. Til sist må folk ta sin del av jobben. Dersom noen du vet er ruset har tenkt å sette seg bak rattet må du si fra og prøve å stoppe dem, sier han.

Antall sjåfører tatt for kjøring i beruset tilstand

Politidistrikt

2010

2011

2012

2013*

Totalt

Oslo

836

819

793

664

3.112

Østfold

422

403

460

411

1.696

Follo

237

266

270

205

978

Romerike

478

533

544

383

1.938

Hedmark

321

281

329

286

1.217

Gudbrandsdal

114

92

112

107

425

Vestoppland

202

185

193

154

734

Nordre Buskerud

198

132

170

122

622

Asker og Bærum

254

209

233

235

931

Søndre Buskerud

386

379

371

329

1.465

Vestfold

500

419

511

458

1.888

Telemark

379

341

427

328

1.475

Agder

524

472

519

522

2.037

Rogaland

541

617

660

526

2.344

Haugaland og Sunnhordaland

291

282

316

247

1.136

Hordaland

724

676

880

623

2.903

Sogn og Fjordane

159

165

142

138

604

Sunnmøre

181

243

241

193

858

Nordmøre

207

181

180

164

732

Sør-Trøndelag

430

448

424

391

1.693

Nord-Trøndelag

215

174

192

197

778

Helgeland

147

129

163

125

564

Salten

138

121

189

127

466

Midtre-Hålogaland

223

223

206

158

810

Troms

214

202

229

240

885

Vestfinnmark

138

110

113

92

453

Østfinnmark

60

75

89

70

294

*Tallene for 2013 gjelder til og med oktober.