– Beregningene fra Folkehelseinstituttet er direkte skremmende. Det som er farligst med rusede sjåførene er at de er vanskelig å oppdage før det er for seint, sier UP-sjef i Troms og Finnmark, Geir Marthinsen til NRK.
Folkehelseinstituttet (Fhi) har tidligere presentert beregninger som sier at 126.000 daglige kjøreturer i Norge utføres av sjåfører som er ruspåvirket.
Nå viser tallet seg å være enda høyere.
– I en ny, europeisk studie, hvor Norge er ett av deltakerlandene, viser det daglig i Norge gjennomføres cirka 140.000 kjøreturer med alkohol, narkotika eller legemidler i blodet i mengder som er høyere enn de norske forbudsgrensene, sier spesialist i klinisk farmakologi ved Fhi, Vigdis Vindenes.
Bakgrunnen for tallet er at det daglig gjennomføres syv millioner kjøreturer per dag i Norge, hvor av to prosent av disse utføres av sjåfører med alkohol eller andre stoffer i blodet som har en effekt som er høyere enn straffbarhetsgrensene.
– Å si at alle disse er rusede er nok en stor overdrivelse, for de fleste gjelder det bruk av legemidler, sier Hallvard Gjerde i Fhi, som har jobbet frem tallene.
– Et samfunnsproblem
Geir Marthinsen, UP-sjef i Tromsø, mener folk må hjelpe politiet i kampen mot ruspåvirket kjøring.
Foto: NRK / NRKUP-sjefen i Troms og Finnmark mener likevel at et så høyt tall må tas på alvor.
– Rusede sjåfører er et samfunnsproblem. Vi i politiet har ikke mulighet til å ta opp kampen mot dette alene, sier Geir Marthinsen.
Utrykningspolitiet i Troms og Finnmark har de siste årene tatt rundt 400 sjåfører for kjøring i beruset tilstand årlig.
– Antall førere som blir tatt henger mye sammen men kontrollaktiviteten. Samtidig er det viktig å huske på at mange av dem som blir tatt for kjøring i beruset tilstand, blir avslørt etter at de har vært involvert i kollisjoner, utforkjøringer eller andre ulykker, sier Marthinsen.
Årsak til ulykker
En studie utført i Norge, Sverige, Finland og Portugal som ble publisert tidligere i år, viser funn av rusmidler i blodet til opp mot halvparten av bilførerne som ble drept i trafikken.
I Norge viser tall fra Statens vegvesen viser at rus var en medvirkende faktor i hver tredje dødsulykke i trafikken i fjor.
– Rusmidler er altfor ofte årsaken til ulykker i trafikken. Når vi ser på større ulykker med flere involverte er det vanskelig å få nøyaktige tall, for da tar vi prøver av flere involverte. Men ser man for eksempel på ulykkene om natten i helgene, viser det at sjåføren er ruset ved rundt 80 prosent av tilfellene, sier Vigdis Vindenes i Fhi.
Alkohol mest utbredt
I 2012 ble det gjennomført drøyt 9.700 rusmiddelanalyser i saker hvor bilførere var mistenkt for kjøring i påvirket tilstand.
– Hvis man setter antallet analyser vi mottar årlig opp mot hvor mange kjøreturer med rusede sjåfører vi beregner i Norge daglig, tyder det på at politiet bare får stoppet en mindretall av dem som kjører i rus, sier Vigdis Vindenes i Fhi.
Alkohol ble påvist i tre av fem prøver. Ellers ble det registrert Klonazepam (virkestoffet i medisinen Rivotril) i to av fem tilfeller. Også THC, et virkestoff i cannabis, metamfetamin, amfetamin, og diazepam, et virkestoff i Valium, er vanlig (se faktaboks).
- Les også:
- Les også:
– Alkohol sløver sansene, på lik linje med de andre dempende stoffene som cannabis og valium. De sentralstimulerende midlene gjør at vi tar større sjanser i trafikken, forteller Vindenes.
– Flere av disse midlene som registreres finnes i medisiner. Er ikke folk klar over farene ved å kjøre bil etter å ha tatt sterke medisiner?
– De som blir stoppet med stor mengde av disse stoffene i blodet tar medikamentene for å ruse seg. Vanlige folk er flinke til å ta nødvendige hensyn, sier Vindenes.
– Viktig å informere
Vigdis Vindenes i Fhi mener det er viktig å informere om hvilke følger kjøring i ruspåvirket tilstand kan få.
– Vi har et tett samarbeid med blant andre ambulansetjenesten og Statens vegvesen. Å opplyse folk om at så mange ulykker skyldes kjøring i ruspåvirket tilstand håper jeg vil få folk til å tenke seg om flere ganger, sier hun.
- Les også:
Geir Marthinsen i UP i Troms og Finnmark, mener det er tre tiltak som kan redusere antall sjåfører som kjører i beruset tilstand.
– For det første kan tekniske sikkerhetsløsninger bidra. Vi har blant annet mulighet for å få alkolås på bilene, dersom politikerne bestemmer seg for å innføre dette, sier han.
Statens vegvesen mener alkolås bør være pålagt for alle som driver med persontransport. Busselskapet Nobina i Tromsø er et av transportselskapene som har innført slike løsninger.
- Les også:
– Et annet tiltak for å få ned ruskjøringen er at mulighetene for å bli tatt må bli enda større. Det betyr flere kontroller. Til sist må folk ta sin del av jobben. Dersom noen du vet er ruset har tenkt å sette seg bak rattet må du si fra og prøve å stoppe dem, sier han.
