Regjeringens forslag om å avvikle den omdiskuterte knutepunktordningen og flytte pengepotten over til kulturrådet får flertall i Stortinget.
Kristelig Folkeparti har bestemt seg for å støtte forslaget, men ikke betingelsesløst.
– Man må være prinsipielle. Regjeringen har foreslått at Festspillene i Nord-Norge og Bergen får beholde støtten over statsbudsjettet. Vi mener at samtlige festivaler må flyttes over til Kulturrådet, sier nestleder i Stortingets kulturkomite, KrFs Geir Jørgen Bekkevold til NRK.
– Spleiselagene må sikres
KrF krever også at dagens knutepunktinstitusjoner sikres forutsigbarhet gjennom flerårige avtaler med Kulturrådet, og at det legges spesielle føringer for festivaler som finansieres av spleiselag.
KrFs Geir Jørgen Bekkevold er nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité.
Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix– Mange festivaler er spleiselag mellom stat, fylkene og kommunene. Dette må fortsette også under Kulturrådet for å sikre festivalene forutsigbar økonomi. Om det bare blir en frivillig ordning, vil det være fylkes- og kommuneøkonomien som avgjør om festivalene får støtte fra fylkene og kommunene eller ikke, sier Bekkevold.
LES OGSÅ: Norske festivaler mister millionstøtte
LES OGSÅ: - En kjip overraskelse fra regjeringen
Omstridt ordning
Knutepunktordningen ble innført på begynnelsen av 1990-tallet og gir 16 norske kulturinstitusjoner fast støtte over statsbudsjettet, deriblant urfolksfestivalen Riddu Riđđu, Olavsfestdagene og Moldejazz.
Men knutepunktordningen er omdiskutert. Kritikerne mener ordningen er konkurransevridende og gir store økonomiske skjevheter.
– Vi går med underskudd og kjemper for å overleve fordi Olavsfestdagene får millioner i støtte, sa leder for MIG gospelfestivalen, Øyvind Løvrød, til Trønder-Avisa.
Tilhengerne mener ordningen sikrer festivalene forutsigbarhet og handlingsrom.
– Hvis det blir en løsning hvor man må søke penger hvert år, vil det bety økt administrasjon og byråkrati. Det vil også bli en større usikkerhet rundt prosjektene, sa Jonas Prangerød i Øyafestivalen da forslaget ble kjent.
Arbeiderpartiet sier nei
Også på Stortinget er man uenige om fremtiden for knutepunktordningen.
Arbeiderpartiet har inntil det siste jobbet for at forslaget tas ut av budsjettet og istedet legges fram som egen sak for Stortinget. Også Venstre er skeptisk til å avvikle knutepunktordningen over natta.
– Det er uaktuelt å være så uforutsigbar når det gjelder en så viktig støtte. Statsråden har varslet en gjennomgang av kriteriene for å motta støtten, og støttesystemet kan ikke endres før kriteriene er ferdige og alle vet hva de måles på, sa Grande til NTB i september.
I KrF er man ikke like bekymret for å overføre pengepotten til Kulturrådet.
– Aller helst skulle jeg sett at regjeringen la dette frem som en egen sak for Stortinget slik at vi fikk en bred debatt om knutepunktfestivalene. Men, jeg er ikke bekymret for hva som skjer om vi legger dette til Kulturrådet. Vi trenger en helhetlig tenkning rundt festival-Norge. Også Kulturrådet er opptatt av forutsigbarhet, så jeg tror ikke det kommer til å skje dramatiske endringer for knutepunktfestivalene, sier Bekkevold.
Festspilldirektøren i Harstad ikke bekymret
Maria Utsi overtok som direktør for Festspillene i Nord-Norge sommeren 2015. Hun kom som sjef for Varangerfestivalen i Vadsø.
– Jeg tar ikke dette så tungt, så lenge det ikke blir mindre penger til festivaler, sier direktør for Festspillene i Nord-Norge, Maria Utsi.
Den tradisjonsrike festivalen i Harstad har vært knutepunktfestival siden 1995 og fikk i år 13 millioner kroner i støtte over statsbudsjettet. Blir knutepunktordningen avviklet, håper Utsi på ei løsning med fireårige avtaler med Kulturrådet.
– Vi er mest opptatt av å få på plass en dynamisk finansieringsstruktur som gir oss større spillerom til å utvikle nye prosjekter. Dagens finansieringsmodell gir oss lite spillerom, sier Utsi til NRK.
