Hopp til innhold

Nå kaster også befolkningen i Troms seg inn i kampen mot sammenslåing

Sammenslåingen av Troms og Finnmark ser ut til å bli vedtatt for tredje gang på Stortinget, til tross for tydelig motstand i Finnmark. Nå har også en folkeaksjon i Troms fått grobunn.

Ser fortsatt håp

SER FORTSATT MULIGHETER: Per Oskar Kjølaas (til høyre), Elin Jørgensen, Margot Dyrstad (bak med grønn jakke), Bjørn Willumsen og Nils Aarsæther, har ikke gitt opp håpet om å få reversert avgjørelsen om å slå sammen Troms og Finnmark. Tirsdag inviterte de til pressekonferanse for å lansere Troms-aksjonen mot sammenslåing.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Vi tror ikke det er for seint! Vi må nå prøve å overbevise politikerne og folk om at det er udemokratisk og mot sin hensikt å slå sammen Troms og Finnmark, sier tidligere biskop, og leder for Troms-aksjonen mot sammenslåing, Per Oskar Kjølaas.

Til tross for store protester og folkeavstemning i Finnmark, ser det ut til at Stortinget vil vedta å slå sammen de to nordligste fylkene. I går ble det nemlig kjent at regjeringspartiene har fått med seg KrF i planene om å slå sammen Troms og Finnmark. Dermed har forslaget flertall på når saken skal opp for tredje gang på Stortinget, i november.

Mange mener at saken dermed er avgjort, men i Finnmark varsler motstanderne fortsatt kamp mot sammenslåingen. Og i dag ble aksjonen mot sammenslåing i Troms presentert.

– Engasjementet i Troms er stort, men det har ikke kommet godt nok frem. Også folk i dette fylket føler seg overkjørt og oversett, sier Per Oskar Kjølaas.

Juridisk på grensa

De inviterer til seminar i Tromsø den 5. oktober, og et stort folkemøte dagen etter. Et av aksjonsgruppas viktigste argumenter mot sammenslåingen er at reformen ikke er juridisk forankret.

– Det er bare fylkeskommunen som kan avvikle fylkeskommunen. Stortinget er ikke så suveren at de kan sette seg over norsk lov, uten å forandre den, sier Nils Aarsæther, professor i samfunnsplanlegging.

I planene for sammenslåingen som ble presentert på mandag, kommer det frem at regjeringspartiene skal flytte flere statlige oppgaver ut i regionene. Blant annet gjelder det flere oppgaver knyttet til integrering, mar ansvar i forbindelse med nordområdepolitikken, ansvaret for fylkesveiene og fordeling av penger til landbruket.

I tillegg skal regjeringen vurdere blant annet å gi regionene ansvaret for barnevernet og muligheten for egne regionale forskningsfond.

– Jeg er ikke imponert over disse planene. En del av de oppgavene regjeringen skryter av å flytte over, er oppgaver fylkene allerede har ansvaret for. I tillegg er det en del av forslagene som ennå ikke er bestemt flyttet, sier Aarsæther.

Mindre demokratisk

Barista på Kaffebønna i Tromsø, Runar Bakland, har ikke satt seg veldig inn i sammenslåingen, men han synes den virker lite gjennomtenkt.

– Det virker ikke som at politikerne tenker veldig på de enorme avstandene vi har her i nord, for eksempel. jeg tror en sammenslåing kan føre til en del uforutsette konsekvenser, sier han.

Runar Bakland

STILLER: Barista Runar Bakland vil mest sannsynlig stille på et folkemøte mot sammenslåing.

Foto: Petter Strøm / NRK

Aksjonsgruppa mener også at sammenslåingsprosessen ikke er demokratisk.

– Regjeringen foreslo at partene skulle få anledning til å uttale seg, men hele prosessen har blitt kuppet av regjeringen, med hjelp fra KrF, sier Per Oskar Kjølaas.

Nils Aarsæther mener også at en sammenslåing ikke vil få de effektene regjeringspartiene hevder.

– En del forskning fra andre land i Europa viser at tilsvarende prosjekter ikke har gitt bedre tjenester, det har ikke blitt billigere, og kanskje viktigst av alt: Det har egentlig ført til at folk blir mindre politisk engasjerte. Det er ikke noe vi ønsker, sier han.