– Det er enorme mengder av maneter i deler av fjordene i Nord-Troms, og den nederste delen av dette manetfeltet inneholder et rødfarget, slimaktig stoff. Vi har ikke klart å finne ut hva dette egentlig er, annet enn at det er snakk om store mengder maneter, sier førsteamanuensis ved Norges fiskerihøgskole ved UiT, Roger Larsen.
Beltet har en utstrekning på inntil 200 meter, og er som et sammenhengende belte over hele ytre del av Lyngenfjorden og deler av ytre Kvænangen.
– Vi snakker millioner av kubikkmeter, sier Larsen.
Han og kolleger fra Havforskningsinstituttet har fått flere tips den siste tiden fra fiskere som har støtt på det forunderlige tilfellet i Lyngen og deler av Nord-Troms.
De har beskrevet det som et uforklarlig rødt slim i havet, som fargelegger alt av fiskeredskaper og tauverk i sjøen.
De ukjente manetene ser ut som klinkekuler, er omtrent 20 millimeter brede og har en firedelt gulaktig kjerne.
Foto: Roger B. Larsen / UiTUnikt slim-mysterium
I løpet av den siste uken har Larsen, andre forskere og studenter fra Norges fiskerihøgskole vært ute på sine årlige undersøkelser i Lyngenfjorden og Kvænangen.
– Bildene fra blant annet ekkoloddene i år er helt atypiske. Vi har prøvd å samle en del informasjon for å finne svar, men jeg er helt sikker på at dette er noe vi aldri har sett før, sier Larsen.
Senest lørdag kveld gjorde de et tråltrekk i ytre del av Lyngen på et område de normalt får både fisk og reker. Tråleren kom opp med store mengder maneter og tilnærmet ingen fisk eller reker. Tråler-nettet var i tillegg tildekt av rødt og tjukt slim.
– Vi har de siste dagene fått bekreftet at det er enorme mengder slimaktig stoff på havbunnen, spesielt i de siste 15–20 meterne over bunnen. Tettheten er så stor at det oppfattes av elektroniske instrumenter som om det var tette fiskestimer, sier Larsen.
– Vi fikk også mengder med maneter, både vanlige ribbemaneter, noen få ordinære kobbespy og store mengder av en manet-art jeg aldri har sett i min tid i dette økosystemet, sier han.
Trålertauet ble helt rødt etter en tur ned på bunnen.
Foto: Roger B. Larsen / UiTLigner margarin i konsistens
Mandag skal forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» til Lyngenfjorden for å ta undervannsbilder og prøver av det røde mysteriet, som skal analyseres av Havforskningsinstituttet.
– Det er et veldig merkelig fenomen, og vi synes å ane en gassdannelse ned mot bunnen. Smører du det røde utover en flate så ligner det på margarin i konsistens. Det ligger altså 15–30 meter tjukke lag av det på havbunnen enkelte steder, og det er tydelig at det er noe som foregår som dyrelivet ikke klarer å takle, sier Larsen.
De røde feltene viser Ytre del av Lyngenfjord og ytre del av Kvænangen.
