Den nordnorske 1814-historien må skrives om

Forskningen rundt grunnlovsjubileet har gitt ny kunnskap om det som skjedde i Nord-Norge i 1814, kunnskap som gjør at historiebøkene bør skrives om.

Arkivar

Statsarkivar Solbjørg Ellingsen Fossheim viser fram fullmaktsbrevene som har gitt mye ny viten til historikerne. De finnes i Statsarkivet i Tromsø.

Foto: Laila Lanes / NRK
Laila Lanes
Journalist

De nordnorske representantene kom aldri fram til Eidsvollforsamlingen. Likevel skjedde det mye i Nord-Norge. Mye mer enn vi har visst.

Einar Niemi

– Det er komme mye ny viten rundt det som skjedde i 1814, sier professor emeritus Einar Niemi

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg vil på stå at om ikke hele historien må skrives om så vil det være umulig å ikke trekke inn noe av dette når norsk historie fra 1814 skal skrives, sier professor emeritus Einar Niemi ved UiT Norges arktiske universitet.

– Fullmaktsbrevene er historisk gull

Ifølge rådgiver i Riksarkivet, Bente Engelsen, er det særlig granskingen av fullmaktsbrevene som ble laget i menighetene som har gitt ny viten. Disse brevene ble laget i forbindelse med at menighetene skulle velge representanter til Eidsvollforsamlingen. Den danske prinsen Christian Frederik, som ikke ville godta at Norge skulle komme inn under svensk styre, sendte ut beskjed om hvordan brevene skulle utformes.

Engelsen har jobbet med dette i nesten tre år og fått satt seg grundig inn i hva som skjedde i 1814.

Bente Engelsen og fullmaktsbrevet

– Dette er det historiske gullet i denne sammenhengen, sier rådgiver i Riksarkivet Bente Engelsen om fullmaktsbrevene.

Hør radiosaken med Engelsen og Niemi her:

Hun forteller at for hvert av valgene i alle menighetene i landet skulle det utferdiges et dokument som bevitner edsavleggelsen til fedrelandet og det som var en høytidelig henvendelse til prins Christian Fredrik med fullmakt til de som ble valgt. Disse skulle oppbevares i rikets arkiv.

Da hun startet med å granske dette, fant hun fort ut at Nord-Norge var sterkt delaktig i det som skjedde nasjonalt.

Første stortingsvalg i Tromsø

– Da jeg startet min jobb, handlet det om å knytte hvert enkelt fullmaktsbrev til den kirka der det ble holdt valg, og i denne jobben kom også fullmaktene fra Nord-Norge opp og frem.

Dette var det skrevet lite om, forteller Engelsen. Hun gikk til jobben med liv og lyst og stor var gleden da hun kunne konstatere at det første stortingsvalget i landet skjedde i Tromsø.

– Dette skjedde den 1. august i 1814, hva holdt de på med, flirer hun.


Eidsvoll-samlingen var for lengst over, grunnloven var ferdig og kongen var valgt. Så her ble gode råd ble dyre. Konstituert amtsmann, fogd Johan Caspar Krogh, bestemte at de skulle velge stortingsmenn i stedet, etter som det da var kommet beskjed om at det første Stortinget skulle tre sammen i løpet av høsten.

Undersøkelsene som Engelsen har gjort, viste at de tre som da ble valgt, handelsmann Lorentz Peter Jessen fra Klauva i Senja, prost og sogneprest Niels Drejer fra Hammerfest og bonde Henrich Larsen Schjerret fra Balsfjord dermed ble de første valgte stortingsmenn i Norge.

Nordnorske representanter til 1814

En rekonstruksjon av de tre stortingsmennene som ble valgt fra Finnmarken amt dukket opp under markeringen på Elverhøy i helga.

Foto: Laila Lanes / NRK

Markering i nord i helga

I Nord-Hålogaland bispedømme ble grunnlovsjubileet markert i Elverhøy kirke i Tromsø sist helg. Alle prestegjeld i landet hadde sin egen valgkirke, og Elverhøy var valgkirke for Tromsø prestegjeld og ble også åsted for det endelig valget av representanter fra Finnmarken amt, som omfattet Troms og Finnmark, den 1. august 1814.

Under seminaret lørdag fortalte Bente Engelsen om det som skjedde rundt valgene i Nord-Norge, som ble så spesielle fordi postgangen forsinket alle beskjeder fra prinsen.

Elverhøy kirke

Elverhøy kirke var valgkirke i 2014, men sto den gang i sentrum av Tromsø

Foto: Laila Lanes / NRK

Hun kunne fortelle om like stort engasjement i Nord-Norge som ellers i landet.

– Det har vært fascinerende å jobbe med disse fullmaktene. Det har vist at folk deltok i det samme prosjektet som ved valgene i Sør-Norge. Valget i Tromsø prestegjeld 30. mai har samme «sjela» som ellers i landet. Man er med som om man skal til Eidsvoll og avlegger eden med samme høytid som i sør, sier hun.

Det var fullmaktsbrevene som fikk Riksarkivet på ideen om å lage reproduksjoner av brevene og gi dem som gave til valgkirkene. Lørdag ble brevet fra 1. august 1814 hengt opp i våpenhuset i Elverhøy kirke.

Riksantikvar Ivar Fonnes

Riksantikvar Ivar Fonnes fikk æren av å henge opp en kopi av fullmaktsbrevet i Elverhøy kirkes våpenhus

Stor høytid i kirkene den gang

Bente Engelsen har prøvd å forestille seg hvordan det var den gang. Noen av menighetene hadde nok hørt at det i forbindelse med bededagsgudstjeneste også skulle være valg, andre steder kom det nok som en overraskelse.

Under gudstjenesten leste presten opp kunngjøring om at nordmenn var løst fra eden til den dansk kongen på grunn av Kieltraktaten, prins Christian Frederik har stilt seg i spissen for et valg, men først så skal menigheten avlegge selvstendighetserklæring, som lyder som følger:

«Sverge I at hevde Norges selvstendighet og at vove liv og blod for det elskede fedreland?»

På dette svarer menigheten: «Det sverge vi, så sant hjelpe oss gud og hans hellige ord.»

Denne eden ble avlagt i alle kirker, og 300 over hele landet, og Engelsen sier den viser en slags grunnstemning som har gått gjennom hele befolkningen i 1814, og i Nord-Norge akkurat like mye med som ellers i landet.

Einar Niemi forteller at den nye forskningen også viser at det var en stor patriotismen i den nordnorske befolkningen som også viste seg i krigsårene før 1814 og utenom det som skjedde i selve kirkerommet.

– Det er vanskelig å forklare den store mobiliseringen til militsen langs kysten og motstanden i Hammerfest under slaget om Hammerfest by uten å trekke inn en eller annen følelse for patriotisme, sier han til NRK.