NRK Meny
Normal

– Hør på den låta! Det var slik det var å bli jaktet på

Viljar Hanssen overlevde terroren 22. juli. En nordnorsk raplåt beskriver de klaustrofobiske timene på Utøya.

SAMHOLD OG VENNSKAP PÅ UTØYA

Dette er et bilde av AUF-gjengen fra Troms under en fotballkamp på Utøya. – Jeg holder rundt Simon og han pittelille til venstre er lillebror. Fra fotballkamp på Utøya 2010, forteller Viljar (rød vest og svart shorts, til høyre i bildet) om bildet.

Foto: Viljar Hanssen

Viljar Hanssen

Viljar Hansen har laget sitt Sommer i P2. Programmet handler om hva som tok han til Utøya, om politisk engasjement, vennskap og følelsen av uovervinnelighet, og sendes lørdag 5. juli klokken 10.03.

Foto: Caroline Rugeldal / NRK

Viljar tar opp mobilen og finner frem Spotify. På spillelista «Nord og Ned» har han låten han ikke hører på så ofte. «Spring» av RSP og Thomax. Sangen er for ubehagelig til det.

– Når folk spør meg hvordan det var, hvordan det føltes og hva som skjedde. Da sier jeg bare hør på den låten. Det var akkurat sånn, sier Viljar.

«Når du kan se rovdyret I øyet, så bør du helst ha forsvunne. Førr den frykten e det ingen som æ unne. Det e ingenting som heite passe fort! Spring te du blør og må kaste opp. Hører lyden fra klør som kan raspe stort. Får håpe det å være rask, e nok, det står om liv!»

– Hele lydbildet gir meg den klaustrofobiske følelsen det var å bli jaktet på.

«Holde hender-sanger» funker ikke

For Viljar Hanssen passer ikke de andre sangene som ble mye spilt på radio og bruk i minnemarkeringer etter Utøya, til hva som faktisk skjedde. Ikke «Mitt lille land», «Til ungdommen», eller « Ellinors vise».

De sangene som han betegner som «holde-hender-sangene», alle fine sanger, synes han, men ikke sanger som beskriver for han hva Utøya var.

For meg og for mange av oss som var på Utøya, så handler det om noe helt annet. Det handler om å bli jakta om, det handler om kaos, skrik og helvete.

Viljar Hanssen

– For meg og for mange av oss som var på Utøya, så handler det om noe helt annet. Det handler om å bli jakta på, det handler om kaos, skrik og helvete. Musikk er en måte å sette ord på følelser på, og den sangen setter ord på mine følelser rundt timene på Utøya. Jeg får halvveis flashback til Utøya når jeg hører på den, sier Viljar.

– Har musikk hjulpet deg etter Utøya?

– Ja, helt klart. At noen kan sette ord på det man føler inni deg kan være til stor hjelp for mange, også for meg. Jeg vet mange har laget låter for å forsøke å bearbeide det som skjedde. Vi mennesker trenger å få utløp for våre følelser gjennom noe annet enn bare å snakke. «Spring» setter ord på mine følelser.

Hør RSP og Thomax' «Spring»:

Sprang

«Spring! Som du kan dø når som helst, som at du føle dæ frelst
Som du kan springe rett opp til himmelriket
Spring! Som du har loven på nakken, ingen kan nå dæ på bakken»

– Sprang du?

– Ikke så langt. Jeg sprang et stykke. Jeg sprang sammen med lillebror til øverst på Kjærlighetsstien. Vi prøvde å gjemme oss i en skrent. Der ble mange drept, så det var ikke så bra gjemmested egentlig.

Viljar ble skutt. Mange ganger. Han mistet flere fingre, synet på det ene øyet. Han mistet flere av sine beste kompiser.

Han vet ikke om rapperen RSP faktisk tenkte på terroren på Utøya da han skrev «Spring». Han lurer litt på det, det må nesten være sånn, tror han. For alle som har hørt den, alle de som var på Utøya som han har vist den til, har sagt at det var akkurat slik det føltes.

Overlevelsesinstinkt

Handler «Spring» egentlig om det å springe fra terroristen på Utøya? Når RSP, eller Patrick Bottolfsen, som han egentlig heter, rapper at «det står om liv!» og «du kan dø når som helst», handler det da om timene på øya i Tyrifjorden hvor Anders Behring-Breivik drepte 69, og skadet Viljar og så mange av de andre AUF-ungdommene?

– Det er første gang jeg hører det, sier Bottolfsen.

«Spring» ble nemlig skrevet lenge før Utøya, og det var bare tilfeldig at den kom med på «Rosenthal-effekten», plata som kom ut i 2013.

Men rapperen er ikke overrasket. For låten handler om overlevelsesinstinkt.

– Jeg tenkte mer på et hverdagsliv som brygger seg opp og som blir et jag, og det eneste du kan gjøre er å springe. Men den er skrevet med et primalt fokus, så jeg skjønner at Viljar kan få den følelsen, sier Bottolfsen.

Han ser at musikk kan hjelpe for å takle ting, sette ord på.

– Jeg tror mange føler det slik, selv om musikken ikke akkurat er laget for det formålet. En tekst er jo ofte skrevet for å kunne tolkes flere veier.

«Spring! Så fort de beinan kan greie, kast alle tingan du eie
Bistand fra oven førr at du fortsatt leve
Spring! Førr at du veit pusten stoppe, kor mye stillheten lokke Så vil du aldri finne dæ nokka bedre»

– Hva tenker du om at «Spring» kobles til 22. juli av ungdom som var på Utøya?

– Jeg synes det er interessant, jeg har aldri tenkt på det selv. Jeg tror de fleste som skriver låter, prøver å få fatt på en følelse. Når man har opplevd en så ekstrem situasjon som Utøya, så tror jeg det kan være lett å finne musikk som speiler den klaustrofobiske følelsen og redselen, sier Bottolfsen.

Utøya

69 personer ble drept under terroren på Utøya 22. juli 2010.

Foto: Petter Strøm

Oppvåkningsmusikk

Da Viljar prøve å holde seg våken etter å ha blitt skutt fem ganger, og da han våknet til liv på sykehuset, var det med sang. En kompis som satt ved sykesenga på Ullevaal sang «Å kunne æ skrive».

En hardt skadet Viljar sang forsiktig med. I Sommer i P2, lørdag 5. juli, forteller han selv om hva som tok han til Utøya, om politisk engasjement og sterkt vennskap. Viljar har selv valgt musikken i programmet, og han forteller om hvordan sangen fra Lars Bremnes ble sangen til kompisgjengen.

– Det var en intern greie mellom oss kompiser, lenge før de ble drept. Vi brukte å synge den, det har blitt vår låt.

Viljar forteller at de brukte å plage AUF-er Julie Bremnes, datter til artisten, med sangen.

– Jeg har beklaget til Julie at nå er sangen nesten ødelagt, fordi alle forbinder den med Utøya. Men for meg representerer den det vennskapet og det samholdet vi kompisene hadde.

Nødutgang

– Jeg kan ikke be om mer. Jeg tenker at sangene mine er som unger. Jeg kan ikke ta ansvar for hvordan det går med dem, sier Lars Bremnes om at «Å kunne æ skrive» betyr så mye for Viljar også etter Utøya-terroren.

– Jeg er glad og takknemlig for at noen har et slikt forhold til mine låter, men det er noe jeg ikke kan styre, sier Bremnes og fortsetter:

Musikken tilbyr en nødutgang for oss i vanskelige situasjoner

Lars Bremnes, musiker

– Musikken tilbyr en nødutgang for oss i vanskelige situasjoner. Jeg tenker at musikken representerer en dør til en annen verden, en annen bevissthet i oss mennesker. Kunst skal ha den dimensjonen, særlig om den faktiske verden er kjedelig eller går deg imot. Som musiker jobber jeg med det hver dag, å finne en dør inn, lete. Jeg slutter aldri å lete etter nye rom og steder å være, sier Bremnes.

Ta livet tilbake

Julie Bremnes var en av AUF-vennene til Viljar som overlevde. Men en nær venn av Lars Bremnes mistet sitt barn, og han skrev sangen «Liv». Om det å holde fast, om at det er vanskelig å tenke at det er ingenting igjen. Men han spiller ikke den så ofte lenger.

– Det er en sang født i året etter Utøya, den har vært vanskelig å spille som en del av et vanlig konsertrepertoar etter det. Jeg fikk litt nok av minnestunder, jeg hadde et behov for å ta livet tilbake. Jeg vil tro det er noe av det samme som Viljar kanskje opplever, sier Lars Bremnes.