I mål med flest hunder

Mona Kolstad kom i mål i Finnmarksløpet sammen med klubbkompis Tore Bergby på en delt 14.plass.

Hand i hand kom de inn i mål til en 14.plass i Finnmarksløpet, Mona Kolstad og klubbkompis Tore Berg

Hand i hand kom de inn i mål til en 14.plass i Finnmarksløpet, Mona Kolstad og klubbkompis Tore Berg.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

Det var en strålende fornøyd Mona Kolstad som endelig krysset målstreken etter 1000 kilometer på vidda.

- Nå er jeg utrolig glad for å komme i mål. Mitt store ønske var å komme gjennom, og nå har jeg klart det, smiler en sliten Mona, få minutter etter at hun og Tore Bergby kjørte sammen inn i Alta sentrum.

Sammen inn

Tore Bergby og Mona kjører for samme klubb, og bor bare to kilometer fra hverandre.

- Men dette er nok det lengste vi har kjørt sammen, ler Mona.

De to har kjørt sammen siden første stopp i Neiden, for over 50 mil. Selv om det er godt med selskap, blir det ikke særlig med skravling på veien.

- Det blir ikke så mye snakking da, mest vinking. Vi har hatt veldig lik fart på spannene, smiler Mona.

Mona og Tore hadde bare 6 hunder hver i spannene sine da de kom i mål, det er det minste antall hunder du kan komme inn med. Men til sammen hadde de faktisk flest hunder inn.

Ville i mål

skal det, og handlerne til Mona hadde kjøpt kake til hundekjøreren sin.

Feires skal det, og handlerne til Mona hadde kjøpt kake til hundekjøreren sin.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

Mona fikk tidlig problemer med flere av hundene etter et uhell på vei fra sjekkpunktet i Skoganvarre. Og i Kirkenes fikk hun en skikkelig nedtur.

- Da virket alt håpløst, og trodde en stund at jeg ikke ville klare å komme meg i mål. Flere av hundene fikk diare, og var i dårlig form. Spannet ble liksom bare mindre og mindre, forteller Mona.

Hun måtte jobbe seg selv ut av den mentale tilstanden hun var i da.

- Jeg var veldig innbitt på at jeg skulle i mål, selv om vi måtte pause mye. Jeg ville i mål om jeg så måtte bære hundene på ryggen inn, ler Mona høyt.

Inn til jubel

Selv om vinneren er kåret allerede torsdag kveld, var det godt oppmøte på torget i Alta når Mona og Tore kom i mål.

- Dette var helt fantastisk, å bli mottatt på denne måten. Jeg var en gang med på et løp der jeg kom inn på 7. Plass. Da måtte jeg inn å hente sekretariatet ut for at de skulle registrere meg. Så dette var skikkelig gøy, sier Mona.

Godt humør er en selvfølge, når man endelig er i mål etter en 1000 kilometer lang tur over Finnmarks

Godt humør er en selvfølge, når man endelig er i mål etter en 1000 kilometer lang tur over Finnmarks

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

Med musikk og applaus i bakgrunnen, ble det mye klemming og gratulasjoner på målstreken. Fra andre kjørere, handlerne og andre oppmøtte.

Gir mersmak

Nå har Mona kjørt det lengste løpet i sitt liv, og vi skal ikke se bort fra at hun kommer tilbake igjen neste år.

- Det er ikke så avskrekkende, og jeg håper å kunne komme tilbake igjen. Nå har jeg fått prøvd meg selv, og hundene. Jeg må jo tenke litt på det, men det er jo det som i utgangspunktet er planen, avslutter Mona.

Nå skal hun få ta vare på seg selv, og det blir nok godt med en dusj og noen timers søvn nå.