Hundene i Levajok

Hvordan er det å være hund etter 213 kilometer i løypa? Vi har sjekka hvordan det går med de vi har blitt kjent med, og om de har lyst til å være med videre.

Hedda

Hedda og Kamfer.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

Ludvig

Ludvig.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK
Frøya

Frøya.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK
Hedda (6),
som er selveste lederhunden ligger rolig helt fremst i spannet.

Selv når de andre hundene begynner å stresse med å komme av gårde, holder hun seg rolig. Så rutinert som hun er så vet hun å spare alle krefter inn i det siste. Men når Mona setter fart, er Hedda kjapp og klar i front.

Ludvig (3) lever opp til sitt image som tøffingen. Han er kjapp opp på bena med en gang det er tegn på bevegelse, og er den første av hundene som reiser seg opp og står på stand når det nærmer seg start.

Stødig som et berg står han tålmodig å venter, klar for nye strabaser i på Finnmarksvidda.

Frøya (4) koser seg i halmdungen. Når Mona kommer før å smøre inn potene og trekke på henne sokkene, er det først kos som gjelder.

Selv om Frøya er lita, er det ingen tvil om at hun har mye styrke i seg.

Tundra

Tundra (8) sover tungt etter en lang tur. Skuldra er bedre.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

Champ

Champ.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK
Tundra (8)
er vår eldste, og gjør comeback i år etter å ha vært ute med skader.

Hun plagdes litt med en skulder da spannet nådde Levajok, men har fått hvilt seg opp og fått massasje slik at hun kan være med videre.

Hun ligger rolig å venter på avgang, og er kjapp på bena når det er klart for avgang.

Champ (3) en den unge, rare i spannet. Mona forteller at han som vanlig oppfører seg litt merkelig, men han er en humørspreder. Han er fortsatt kvikk og rask, og klar for neste etappe.

Champ er en av hundene Mona er usikker på om klarer å fullføre hele løpet, men så langt er det lite som tyder på at han er ferdig.

Han er den som er mest ivrig etter å komme seg avgårde fra Levajok, og det hører man godt.

Mer om Finnmarksløpet: