Nærmere bestemt 12 av dem, fra like mange land kloden rundt. Personlige historier, dikt, historiske skildringer, en narkoballade, en Pussy Riot-låt, en tekst fra Koranen, en Kate Bush-sang. Og et samisk sagn, fremført i duett med Mari Boine.
– Eneste kriterium var at sangen er sensurert eller forsøkt sensurert. Og at de hadde et budskap, sier Moddi, som med hjelp fra over et hundretalls personer via sosiale medier oversatte sangene til engelsk før han smidde dem til et popformat, sier artisten fra Senja
– Jeg ville gjøre dem tilgjengelige, sier krølltoppen med større alvor enn han tilsynelatende hittil har hatt gjennom sin prisnominerte, kritikerroste musikkarriere.
Om sangene sier han: – De er sensurert fordi de snakker om den ekte verdenen, og refererer til ekte hendelser, i en tid der 99 prosent av det vi hører på radioen er ufarlig og tannløst i en verden med krig og elendighet.
Tre liv tapt
Prosjektet, der langspilleren "Unsongs" slippes neste uke og hvor Moddi er blant de norske trekkplastrene under Oslo World Music Festival senere i høst, ballet mer på seg enn Moddi ante da han spilte inn Birgitte Grimstad-låten "Eli Geva" i 2014.
– Det var en fredssang som ikke hadde vært fremført på mer enn tre tiår, og den beste sangen jeg noensinne har hørt: Kraftfull og vakker. Den skapte frustrasjon hos meg, at noe så viktig og vakkert ikke ble spilt – og da lurte jeg på hvilke andre sanger som holdes borte fra folk, forklarer Moddi.
Som fant «titusener, hundretusener», ifølge eget utsagn. Det overveldet og overrasket ham, og nisjeprosjektet vokste voldsomt.
– Det er et prosjekt som vekker nysgjerrighet hos folk, sier Moddi underveis til NRK-opptak, samme dag som britiske The Guardian omtaler «Unsongs». Han har gitar på ryggen og trillekoffert fylt med plater, niste og klesskift, og medgir at han brenner svært sterkt for dette.
– Men for meg har det ingen pris å drive med denne musikken, i motsetning til de som skrev sangene og som fortsatt sitter i fengsel – eller fortsatt burde vært i live. I hvert fall tre liv har gått på grunn av disse sangene
Vestbredden og Finnmark
Den iranske kunstneren som tegnet platecoveret er så redd at hun ikke tør fremstå med navn. Den vietnamesiske musikeren som har fått med en sang på den norske utgivelsen, satt fire år i fengsel for den.
– Han satt fremdeles i husarrest da vi møtte ham i sommer. Han mistet hus, jobb, kone, foreldreretten til barna, likevel angret han ikke på å ha sunget den. Han var også takknemlig for at folk fortsatte å fortelle hans historie, sier Moddi.
Plateprosjektet får følge av 7–8 minidokumentarer på nett, der filmkameraet følger Moddi fra Vietnam til Vestbredden – og Finnmarksvidda.
– Det er en 200 år gammel samisk sang om koloniseringen, der teksten ble nedtegnet av en finsk prest og gjenfunnet i et tysk arkiv. Av alle sangene på platen var dette den vanskeligste å finne, fordi assimileringen av samene var så gjennomført at nesten ingenting var igjen. Det overrasket meg, for som nordmenn flest er jeg ikke veldig kunnskapsrik om vår egen urbefolkning. Vi har tillatt oss å glemme.
Ikke væpna revolusjon
Én ting har Moddi endret syn på gjennom «Unsongs», og det er musikkens rolle.
– Man snakker mye om musikk som brobygger og samlingspunkt. Men gjennom dette prosjektet oppdaget jeg at verden er mye mer interessant og lærerik med et konfliktperspektiv. Det som balanserer på knivseggen for det som kan synges, er så mye mer spennende: Det sier mer om oss som mennesker, enn platt sentrallyrikk om kjærlighet og havet.
Sanger som de 12 beviser for Moddi at musikk har kraft til å forandre.
– Det inspirerer meg som musiker!
Nå legger han ut på en 29 konserter lang turné i månedene fremover, i inn- og utland for å synge sine «usanger». På tampen av intervjuet smiler Moddi skjevt og legger til at han «ikke nødvendigvis er enig» i alle budskapene som skal fremføres, enten det er balladen som glorifiserer narkotika, eller oppfordringer til væpnet revolusjon.
– Men det er likevel ikke ytringer som skal straffes.
Fakta / «Unsongs»:
* «A Matter of Habit» (2012) av israelske Aloha Kimhi og Izhar Ashdot.
* "Punk Prayer" (2012) av russiske Pussy Riot og Sergei Rachmaninoff.
* "Army Dreamers" (1980) av britiske Kate Bush.
* «Open Letter» (1995), av algeriske Lounes Matoub.
* «Eli Geva» (1982), av Richard Burgess, fremført av Birgitte Grimstad.
* «June Fourth 1989: From the Shattered Pieces of a Stone it Begins» (1994), et dikt av kinesiske Liu Xiaobo.* «The Our Worker» (1971) av chilenske Victor Jara.
* «Parrot, Goat and Rooster» (1995), av det mexicanske narcocorrido-bandet Los Tucanes de Tijuana.
* The Shaman and the Thief» (ca. 1830), samisk tekst.
* «Strange Fruit» (1939), skrevet av amerikanske Abel Meeropol og gjort kjent av Billie Holiday.
* «Where Is My Vietnam?» (2011) av vietnamesiske Viet Khang.
* "Oh My Father, I Am Joseph" (1999) av den palestinske poeten Mahmoud Darwish.
Norsk turné / Moddi:
* 12. oktober – Bølgen, Larvik
* 13. oktober – Nøtterøy kulturhus, Nøtterøy
* 14. oktober – Ibsenhuset, Skien
* 15. oktober – Kick, Kristiansand
* 20. oktober – Hulen, Bergen
* 21. oktober – Folken, Stavanger
* 22. oktober – Gullbring kulturhus, Bø i Telemark
* 28. oktober – Samfundet, Trondheim (med Trondheimsolistene)
* 1. november – Stormen, Bodø (med Trondheimsolistene)
* 5. november – Sentrum Scene, Oslo World Music Festival (med Trondheimsolistene)
* 10. november – Driv, Tromsø (med Arkhangelsk Kammerorkester)
* 11. november – Kulturhuset, Finnsnes (med Arkhangelsk Kammerorkester)
* 15. november – City Scene, Alta (med Arkhangelsk Kammerorkester)
* 16. november – Lakselv kino, Lakselv (med Arkhangelsk Kammerorkester)
* 17. november – Finnmark Litteraturfestival, Kirkenes (med Arkhangelsk Kammerorkester)