Kommende uke starter skolehverdagen for norske barn og ungdom. I fjor hadde over 800 000 barn et klasserom å gå til i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Ifølge Elevundersøkelsen opplever rundt 16 500 barn å bli mobbet to til tre ganger i måneden eller mer.
Så hvordan kan du, som voksen og som medelev, bidra til at alle får en god start på skoleåret? Vi spurte to damer som selv har blitt mobbet om deres råd.
Råd til de voksne
1. Se deg selv i speilet
– Kan du si til deg selv at du er et godt forbilde? Barn får med seg når voksne snakker negativt om andre. Voksne som er positive i måten de omtaler andre mennesker på, er en viktig når barna skal lære seg sosiale ferdigheter, sier Jeanette Ellefsen.
I januar 2014 skrev hun et åpent brev på sin Facebook-side. I brevet forteller 30-åringen om hvordan livet hennes forandret seg i tredjeklasse, da medelever begynte å hakke på henne. Ingen ville være på gruppe med henne, ingen ville være sammen med henne i friminuttene.
2. Vær tydelig på at mobbing ikke er greit
– Voksne må lære barna at vi ikke kan bryte andre mennesker ned for at vi selv skal føle oss bedre. Det er vår fordømte plikt som voksne å lære barna våre at mobbing ikke tolereres, sier Ellefsen.
– Jeg mener lærerne må være på hugget på første skoleda. Sett gjerne elevene sammen i mindre grupper slik at alle kan bli kjent med hverandre. Og ser du at det begynner å danne seg gjenger i klassen allerede på dag én, prøv å dele dem opp. Jeg mener det er enklere for barna å bli kjent med hverandre da, mener Jasmin Kjønø.
Også hun har vært alene.
– Jeg har blitt mobbet så lenge jeg kan huske. Jeg har blitt uthengt på sosiale medier, jeg har fått stygge kommentarer etter meg, blitt utestengt, slått og truet. Kommentarer om at jeg er feit har fått meg til å tro det, selv om jeg innerst inne vet at det ikke er sant, sa hun til elevene ved 5. og 6.-trinn ved Slettaelva skole, da Kjønø holdt foredrag om mobbing februar i fjor.
3. Lytt til de som mobbes
– Den som mobbes trenger å bli sett, respektert og trodd når de har det vondt. Mobbing er ingenting annet enn et overgrep, både fra dem som mobber og fra dem som ikke bryr seg. Voksne må aldri ta for gitt at de ikke har et barn som mobber. Det kan alle ha. Det er ikke en skam å ha et barn som mobber, det som er en skam, er å ikke gjøre noe med det, sier Jeanette Ellefsen.
Jeanette Ellefsen jobber nå som hjelpepleier i Fauske kommune i Nordland.
Foto: Privat4. Følg opp barna, og bry deg
– Prat sammen med barna. Spør hvordan skoledagen har vært, hvem de har vært sammen med og hva de har gjort. Det er voksne som må hjelpe barna å sette ord på hva de føler. Både på skolen og hjemme. I tillegg er det viktig å engasjere deg i hva barnet driver med. Vær med på fotballtrening, eller sjekk hva de driver med på internett. Vis at du bryr deg, mener Jeanette Ellefsen.
5. Oppfordre barna til å ta kontakt
– Det er viktig å få barna til å forstå at det ikke er farlig å prate med fremmede folk. Oppfordre dem gjerne til å ta kontakt med medelever eller andre de ønsker å bli kjente med, sier Jasmin Kjønø.
Se video fra foredraget til Jasmin Kjønø og Maiken Losoa.
Råd til barna
1. Tenk på hvordan du selv vil bli behandlet
– Hvordan ville du likte det dersom ingen ville være sammen med deg, og at de kaller deg stygge ting? Jeg vet hvordan det føles å sakte, men sikkert, bli frarøvet selvtillit og troen på at noen vil deg godt. Jeg vet hvordan det føles å være helt alene, å tro at du alltid skal være det. Frykten for å bli forlatt, for at du ikke kan stole på andre mennesker og redselen for at du ikke betyr noe, er en uhelbredelig frykt som man bærer med seg resten av liv. Så gjør en forskjell. Vær en venn, sier Jeanette Ellefsen.
2. Prat med dem som er alene
– Ingenting skaper så mye glede, selvtillit og kjærlighet som å føle at man betyr noe og er verdt noe. Mobbing og utestenging skaper sår som aldri gror, sier Ellefsen.
3. Ikke vær redd for å ta kontakte med andre
4. Smil
– Det skal så utrolig lite til å gjøre andres dag bedre. et smil kan for eksempel gjøre en stor forskjell. Kanskje får du en ny venn samtidig, sier Jeanette Ellefsen.
