Mistenker talljuks for å skjule lovbrudd i barnevernet

– Det her er barn som ikke kan ta vare på seg selv. Og som har krav på hjelp fra staten når foreldre eller andre omsorgspersoner ikke strekker til. Får de ikke hjelp nå kan det skade dem også senere i livet, sier Veronika Løveng-Hansen.

Hun er erfaringskonsulent i Landsforeningen for barnevernsbarn. Det er en medlems- og interesseorganisasjon, som jobber for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet.

Nå har de fått gjentatte henvendelser fra ansatte i barnevernet og foreldre til barn under deres omsorg.

På bakgrunn av de opplysningene mener foreningen at barnevernet i Tromsø har satt inn fiktive tiltak for å få ned tallet på fristbrudd.

Sliter med tidsfrister

Ved årsskiftet 2014/2015 meldte barnevernet i Tromsø at de brøt tidsfristene i 47 av 103 undersøkelsessaker.

Fylkesmannen er tilsynsmyndighet for barnevernet og ga beskjed om at avvikene måtte lukkes. Det betyr at fristen for å undersøke bekymringsmeldinger om barn skal overholdes.

Nye tall viser at barnevernet i løpet av kort tid har fått ned fristbruddene til nesten null. Landsforeningen for barnevernsbarn frykter dette ikke er reelt.

– Det betyr i så fall at barnevernet ofrer barn bare for å framstå som flinkeste i klassen. Vi må huske at ofrene er de svakeste av de svake, nemlig barna, sier hun.

Løveng-Hansen har selv ei fortid som barnevernsbarn.

– Mitt eget møte med barnevernet var positivt. Jeg fikk god hjelp. Jeg ønsker at også dagens barnevernsbarn skal få den hjelpen de har krav på. De skal ikke bli et offer for en barnevernsledelse som ønsker å pynte på en dårlig statistikk, sier hun.

Skal gjennomgå bekymringsmelding

– Barneverntjenesten i Tromsø består av godt kvalifiserte og samvittighetsfulle mennesker. De setter alt inn på å gjøre en god jobb. Det klarer de stort sett også innafor de rammene de har, sier Løveng-Hansen.

– Hva er da forklaringa på at det jukses med tall for å framstå som "flinkeste pike i klassen"?

– Jeg har naturligvis mine tanker om dette, men jeg håper at Tromsø kommune tar varslinga fra Landsforeninga for barnevernsbarn på alvor. Da tror jeg de vil finne svar på spørsmålet ditt, sier Veronika Løveng-Hansen.

– Jeg kan likevel gi et eksempel på hvordan det etter Landsforeningen for barnevernsbarn sin mening kan jukses med tall og statistikk, sier Løveng-Hansen.

Hun viser til regelverket som sier:

• Når barnevernet får inn en bekymringsmelding skal de gjennomgå den. Så skal de vurdere om meldingen skal følges opp med videre undersøkelser.
• I loven står det at de skal gjøre det snarest, og senest innen en uke.
• Dersom det er grunn til å tro at barnet trenger tiltak, skal det undersøkes.
• Fristen for dette er tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder.
• Deretter skal barnevernet sette i gang nødvendige tiltak.

Barn og foreldre tapende part

Barnevernet skal fysisk møte barn og foreldre for å diskutere eventuelle tiltak.

– I Tromsø har barnevernet nøyd seg med å ta en telefon til foreldrene og bedt dem om å sette i verk tiltak. Det gjøres, til tross for at barnevernet skal møte barn og foreldre ansikt til ansikt, sier Veronika Løveng-Hansen.

– Dette er en lettvint måte å «lukke» en sak på. Vips, så forsvinner saka som et fristbrudd. Statistikken ser straks bedre ut. Men det er ulovlig. Barn og foreldrene er den tapende part.

– Kan du dokumentere at det du forteller er sant?

– Jeg vet at det er sant. Foreldre og ansatte i barneverntjenesten i Tromsø har fortalt meg det. Dessuten viser statistikken over lukking av tiltakssaker at det er all grunn til å være skeptisk.

– Hvorfor går foreldre til barnevernbarn og ansatte i barneverntjenesten til Foreningen for barnevernsbarn og varsler om kritikkverdige forhold i stedet for å gå direkte til Tromsø kommune ved varselet?

– Det tror jeg de gjør av to grunner. For det første er de redd for represalier dersom de går direkte til kommuneledelsen. Risikoen for å bli «blåst» som varsler er stor med de konsekvensene det kan få. Dessuten tror jeg at de som har kontaktet oss har gjort det fordi de stoler på oss, sier Løveng-Hansen.

NRK har også snakket med flere kilder, både innenfor og utenfor barnevernet, som bekrefter det landsforeningen sier. Ingen tørr å stå fram, i frykt for represalier.

Hyret inn privat firma

I løpet noen få måneder reduserte altså barnevernet i Tromsø antall fristbrudd fra 47 til nesten null. Tjenesten fikk tilført noen nye stillinger i perioden, men samtidig var sykefraværet høyt.

Fra 2. halvår 2014 til 1. halvår 2015 reduserte Tromsø barneverntjeneste fristbruddene sine med 14,3 %. Snittet i landet for øvrig var 2,2 % i samme periode.

Barneverntjenesten i Tromsø har siden desember 2014 til august 2015 hyret inn et privat firma, Barnevernkompetanse AS. Deres oppgave har vært å hjelpe til med å lukke fristbruddene. Det har kostet mer enn 1,12 millioner kroner.

Lover handling

Byråd for utdanning, Brage Larsen Sollund, har det øverste politiske ansvaret for barnevernstjenesten. Han var til stede på møtet der varslinga av kritikkverdige forhold i barneverntjenesten ble lagt fram.

Byråden lover at varselet skal tas på alvor og at forholdene i barneverntjenesten skal undersøkes.

– Vi er allerede i gang med å undersøke saken, sier Larsen Sollund.

– Hva tenker du hvis det viser seg at det er hold i påstanden om at barnevernet driver med talltriksing som går ut over barna?

– Jeg tenker at det er bare en ting som betyr noe i denne saka. Vi har ansvar for barnas beste. Det er hva som står i fokus, sier byråden.

– Skal behandles på en forsvarlig og god måte

Leder for barneverntjenesten i Tromsø kommune er Elisabeth Kræmer. NRK har bedt henne om å kommentere varslet og påstandene fra Landsforeningen for barnevernsbarn.

Hun avslår å kommentere saken, men henviser til kommunaldirektør Kari Henriksen i byrådsavdeling for utdanning.

Henriksen sier de ikke kommenterer innholdet i et varsel. På generelt grunnlag uttaler hun at både varsler, den det varsles om og innholdet skal behandles på en forsvarlig og god måte.

– Videre må vi undersøke innholdet i varselet. Når vi har fått klarhet i dette tar vi stilling til om vi skal sette inn tiltak, fortsetter hun.

– Generelt sett kan jeg si at vi her snakker om en tjeneste som jobber godt. De står i vanskelige situasjoner. De takler en vanskelig hverdag. De står overfor krevende arbeidsoppgaver. Kommunen er rimelig godt fornøyd med jobben barneverntjenesten i Tromsø gjør, sier Henriksen.