NRK Meny
Normal

Gir bort unike krigsminner

Etterlatenskaper etter Håkon Kyllingmark kan sette krigshistorien i Nord-Norge i nytt lys.

Kyllingmark

Identifikasjonspapirene til Håkon Kyllingmark er noe av det som er blitt tatt vare på.

Foto: Arild Moe / NRK

En US karabin, en anorakk med ulveskinn, masse dokumenter og bilder fra motstandsarbeidet i Nord-Norge.

Dette er blant minner fra 2.verdenskrig som nå blir tatt vare på av museer i Troms og Nordland.

Og alt er fra og om mannen som i historiebøkene kan bli kalt en nordnorsk krigshelt, Håkon Kyllingmark.


Tre menn med nese for krigshistorie står på et møterom i Heggelia. På bordet ligger gammel militært utstyr: Telt, klær, våpen, en fint utskåret samekniv, falma dokumenter og svarthvitt-bilder.

Det er sønnen til Håkon Kyllingmark, Odd Kyllingmark, som har overlatt Hæren alt faren hadde tatt vare på.

Oberstløytnant Stig Magne Hagen, sjef for hærens operasjonsstøtte i Troms og Finnmark mener alle tingene hører hjemme på Krigsminnemuseet i Narvik og Forsvarsmuseet på.

Én grunn er at nasjonal krigshistorie mest er opptatt av helter og episoder i Sør-Norge.

– Kyllingmark hører hjemme i nord. Når det lages filmer om krigen, er det Max Manus, Sønsteby og episoder i Sør-Norge som har fokus. Felttoget ved Narvik og brenninga av Finnmark ikke er så godt kjent og beskrevet som det burde, sier Hagen.

Over hele landsdelen

Håkon Kyllingmark var født i Finnmark i 1915, bodde som voksen i Lofoten, var utdannet som artillerist i forsvaret, sjef for speidevinger i Hålogaland flygeavdeling, og på nøytralitetsvakt i Øst-Finnmark da krigen brøt ut.

Kyllingmark var Høyre-politiker, blant annet samferdsels- og forsvarsminister. Han døde i 2003.

Det materiellet som nå er hentet fram er mye fra felttoget ved Narvik og motstandskampen fra Sverige, blant annet Karibasen ved Leinavatn inne mot grensa i Bardu.

Feiret nasjonaldagen på forskudd

Lokalhistoriker Vidkunn Haugli har funnet et interessant bilde fra 17.mai 1940 i Øverbygd.

Én måned etter at landet ble invadert av tyske styrker, feiret folket nasjonaldagen nordpå.

- Dette bildet er unikt, sier Haugli.

Håvard Klausen, leder forsvarsmuseet på Setermoen, klør i fingrene etter å gå gjennom det som nå blir overlevert museumsfolk.

– Bare det lille jeg har sett på papirene her sier meg at det er grunnlag for en del ny viten om det som foregikk i Nord-Norge under krigen, særlig vinteren 1944/45, sier Klausen.

Norske Olav ble under andre verdenskrig soldat i tyskernes fryktede SS-styrker. Ved fronten begikk han handlinger han ikke har kunnet snakke om siden. Handlinger ingen nordmenn har innrømmet før nå. Jødiske Frank ble offer for et makabert nazi-eksperiment som det skulle gå 60 år før noen fikk vite noe om. De to jevnaldrende norske guttene ble på hver sin måte del av det raseideologiske prosjektet til en mann som elsket Norge og nordmenn - den mektige SS-føreren Heinrich Himmler.

Brennpunkt: I Himmlers tjeneste