Mindreårig asylsøkere forsvinner: – De foretrekker å bo på gata i stedet for å bli sendt tilbake

Kun tre døgn etter at fire unge afghanere forsvant fra mottaket på Gibostad, har mottakslederen fått livstegn fra en av dem. Han bor nå på gata i en europeisk by.

Forlatt

Gutterommet på Gibostad mottak på Senja bærer preg av å ha blitt forlatt i all hast.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– De er kjemperedde, og foretrekker å bo på gata i stedet for å bli returnert til hjemlandet. Det er det verst tenkelige for alle jeg har snakket med, sier verge for mindreårige asylsøkere Trude Mauseth.

Gutterommet på Gibostad mottak på Senja bærer preg av å ha blitt forlatt i all hast. Det var i forrige uke at de ansatte oppdaget at de fire ungdommene plutselig hadde forsvunnet. De er ikke de eneste. Hittil i år har hele 21 ungdommer forsvunnet fra mottaket på Senja.

Unge asylsøkere forsvunnet

De ansatte ved mottaket på Gibostad har nå fått livstegn fra en av guttene. Han bor nå på gata i en europeisk by.

Foto: PRIVAT

Uvissheten får konsekvenser

Tre døgn etter at guttene forsvant fra Gibostad, fikk en av de ansatte første livstegn fra en av dem. Nå lever han ute på gata i en europeisk by. Mottaksleder, Heidi Hilmarsdotter Hansen er både bekymret og fortvilet.

– De fleste som forsvinner er 17 år, og har et vedtak som sier at de har oppholdstillatelse frem til de blir 18 år. De stikker jo av i desperasjon, fordi de ikke ser noen andre løsninger. Det blir bare verre og verre, sier Hilmarsdotter.

Frykten og uvissheten om oppholdstillatelse får konsekvenser. Antallet rømninger stiger over hele landet. VG skriver mandag om en ny rapport utarbeidet av NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen. Rapporten er basert på tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI), og viser at omtrent halvparten av asylungdommer som har fått midlertidig opphold i Norge siden 2009 har forsvunnet. Flesteparten i år.

Nesten tomt

Fra senteret på Gibostad har 21 ungdommer så langt i år. I hele 2016 rømte fem.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Mottakslederen forteller at de ansatte prøver å oppfordre alle ungdommene til å være i Norge så lenge de kan, men at det er vanskelig å nå fram til mange av dem.

– Det virker som de synes det er vanskelig å stole på oss. Vi blir nok mer sett på som norske myndigheter, enn de omsorgspersonene vi skal være.

Frykter menneskesmugling

Mottakslederen fått færre klienter, men flere bekymringer for dem som har forsvunnet. Hun frykter nå at ungdommene er utsatt for en form for omvendt menneskesmugling.

Fortvilt mottaksleder

Mottaksleder Heidi Hilmarsdotter Hansen, frykter at ungdommene er utsatt for menneskesmugling.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Det går veldig fort fra de reiser, og til de har kommet ned til Europa. Det er jo ikke bare bare å komme seg over grensene uten papirer. Så jeg tror at noen organiserer disse forsvinningene, og tjener penger på dem, sier Hilmarsdotter.

– Uholdbar situasjon

Flere frivillige organisasjoner er svært bekymret for utviklingen. Redd Barna er helt klar i sitt syn.

– Det er veldig bekymringsverdig. Det er en helt uholdbar situasjon, sier regionleder i Redd Barna Nord-Norge, Gro Davidsen.

Redd Barna krever nå at bruken av midlertidig opphold for ungdom fjernes umiddelbart.

– Det viktigste er å ha fokus på å trygge barna, sier Davidsen.