NRK Meny
Normal

Miljøorganisasjon reagerer på isbjørnskyting

– Når mennesker er på Svalbard, så er man i isbjørnens rike, mener Greenpeace-sjef.

Isbjørn

Denne isbjørnen ble skutt på Svalbard i 2015. På tirsdag denne uken skjedde det igjen.

Foto: Bernt Olsen / NRK

Truls Gulowsen - Leder i Greenpeace Norge

Leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

Foto: Greenpeace

– I utgangspunktet er det jo isbjørn som har førsteretten til disse områdene. Når mennesker oppholder seg på Svalbard, så er man i isbjørnens rike, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge til NRK.

Han mener folk som ferdes på Svalbard må ta alle mulige hensyn for å unngå å skade isbjørn.

Fire isbjørner drept i år

Tirsdag ble en isbjørn skutt og drept av en russisk forsker på Svalbard. Det er ikke klarlagt om hendelsen skjedde i selvforsvar, og Sysselmannen på Svalbard etterforsker saken.

Isbjørnen er fredet, men i akutt nødverge er det lov å felle den. Det samme gjelder dersom det er fare for betydelig materiell skade, i henhold til svalbardmiljøloven.

Isbjørnen som ble felt torsdag ble den fjerde i rekken så langt i år.

(Artikkelen fortsetter under)

Isbjørn skutt

Dette er isbjørnen som tirsdag ble skutt på Svalbard.

Foto: Sysselmannen på Svalbard

Etterlyser opplæring

Truls Gulowsen er bekymret for utviklingen.

– Det første som slår meg er om det har blitt en kultur på Svalbard for at skyting for å drepe er førstelinjeforsvar mot bjørn, i stedet for sistelinje, sier han.

Han mener det i så fall må gjøres grundig opplæring i hvordan man skal håndtere utfordringer knyttet til isbjørn.

– Uten den nødvendige respekten for isbjørn, kan det føre til fare for mennesker, og som vi har sett – også for isbjørnen, sier Gulowsen, som påpeker at han ikke kjenner detaljene i den siste isbjørnfellingen.

– Forventer at de setter seg inn i reglene

Turoperatører og forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal gi melding til Sysselmannen om planlagte utsettinger av personer utenfor forvaltningsområde 10 på Svalbard.

– Forskere er gjerne ute over tid, og de har ofte vært der tidligere. Enhver som ferdes utenfor bosettinger vil som hovedregel være forpliktet til å ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep og ha med egnede midler for skremming og jaging av isbjørn, sier assisterende Sysselmann Berit Sagfossen.

Hun anbefaler at man har med guide dersom man deltar på organiserte turopplegg hvis man skal ut av områder med bosetting.

– Så må man også huske på at sjansen for en bjørnehendelse blir større om man er der lenge. Det kan være teltleire, forskerstasjoner, og ikke minst fangstmenn. Så det er viktig å huske at denne problemstillingen ikke bare gjelder forskere, sier Sagfossen.

Hver hendelse blir etterforsket

Hun mener det også er viktig å være oppmerksom på at isbjørnhendelser kan være svært ulike. Det har blitt avlivet isbjørn på svært kloss hold, og enkelte ganger har det ikke vært tid til å avfyre varselskudd før bjørnen blir avlivet.

– Hvis det er fare for noen persons liv eller helse eller betydelig materiell skade kan også et totalfredet dyr, som isbjørn, avlives. Hver enkelt hendelse blir etterforsket. Også mangelfull sikring av en leir kan medføre en straffereaksjon, sier hun.