Allerede i høst får legestudentene ved Universitetet i Tromsø en helt ny studieplan.
Maksimalt halvparten av studietida skal brukes til forelesninger. Mer tid skal brukes på pasientene allerede fra første studiedag. Undervisninga konsentreres om de problemer som vanlige nordmenn faktisk har i dag.
Bedre leger
Universitetet er sikker på at det vil gi Norge bedre leger.
– Vi må trene studentene på å bli gode på de problemene som pasientene faktisk har. Det er snakk om helt alminnelige sykdommer.
Det sier Torsten Risør som er studieplansjef ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Han er en av dem som nå jobber for å få den nye studieplanen på plass.
Legeutdanninga i Tromsø har lenge latt studentene møte pasienter tidlig i studiet. Men nå skal det bli enda mer av det.
– Det kan man fint gjøre fra første studieår. Da skal de naturligvis ikke ha ansvaret for diagnose, men de kan lære seg kommunikasjon med pasientene og sette seg inn i deres situasjon.
Må trene på kommunikasjon
Utdanning av leger har hittil hvilt på en tradisjon som handler om å putte mest mulig medisinsk kunnskap inn i hodet på studentene. Når studenten har gjennomgått alle kurs og tatt alle eksamener håpet man på å få dugelige doktorer ut i anden enden.
Neste generasjon leger skal lære seg å jobbe i grupper, lære seg å stille de rette spørsmålene, finne de rette løsningene på helt konkrete problemer.
– I stedet for mange forelesninger så vil vi heller trene. Trene på ferdigheter som er nødvendige. Trene på kommunikasjon. Og trene på problemløsning i grupper med utgangspunkt i reelle pasienthistorier.
For å lykkes blir kommunikasjon et nøkkelord. Å lære seg å snakke med pasienten og å forstå hva pasienten egentlig sier.
Vent med reseptblokken
– Jeg tror at vi i dag går for hurtig til en diagnose. Jeg tror vi som leger vil tjene på å vente litt med å ta reseptblokken fram. Vente litt med å ta henvisning fram og heller bruke litt mer tid på pasientene. Det handler om å gå pasienten tid til å fortelle om det som plager dem eller er bekymret for.
Studieplansjef ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø, Torsten Risør gir et beskrivende eksempel.
– En kvinne kom til sin lege og sa hun hadde feber og hoste og trodde hun hadde lungebetennelse. Hun ba om penicillin. Men det viste seg at hennes mann holdt på å gå fra henne og hennes sønn hadde ADHD. Hun var veldig sliten, ante ikke hva hun skulle gjøre og gikk til legen for å få hjelp.
