- Menn tror hjerneslag er bagateller

En gjennomgang 200 pasientjournaler ved UNN viser at menn ankommer sykehus 12–15 timer etter slagsymptomer, mens kvinner er på sykehus etter 5–10 timer.

– Det er vel sånn med mannfolk. Man tenker at det bare er bagateller, forteller Ragnar Olsen fra Harstad.

• Les også: Per-Kristian Foss: – Jeg fikk hjerneslag
• Les også: Dette er tegnene på hjerneslag

Hadde hjertesykdommer i familien

I 2009 fikk han hjerneslag i en alder av 34. Han skjønte ikke at det var hjerneslag, men ringte likevel 113.

– Jeg kjenner meg jo igjen. Hadde vi ikke hatt hjertehistorie i familien min, hadde jeg nok ikke ringt 113.

Lang responstid, altså mangel på ambulanse, helikopter eller lege i nærheten, gjør at behandlingen ofte er mange timer unna. Men nå viser forskning at også en annen faktor er viktig.

• Les også: Schrödingers katt om hjerneslag
• Les også: Skal lære folk om hjerneslag

Overraskende tall

Nemlig at den slagrammede venter for lenge før 113 kontaktes. Og menn venter lengst.

– Tallene har overrasket både meg og flere i miljøet. Grunnen til at mann tilsynelatende venter lengre enn kvinner, det vet jeg ikke. Men det er verdt å tenke gjennom, forteller overlege Torgeir Engstad ved geriatrisk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge.

40 mennesker rammes av hjerneslag hver dag, og er den tredje største dødsårsaken i Norge. Hvis disse pasientene behandles innen 4,5 time etter de første symptomene, så er sjansen stor for at de kan være mer funksjonsfriske etter kort tid.

Hvert minutt teller

To millioner hjerneceller dør hvert minutt når et hjerneslag inntreffer. Engstad tror menn vet for lite om symptomer.

– Man skal reagere på ansiktsskjevhet, lammelse i arm og språkforstyrrelse. Ved et av disse symptomene er det med stor sannsynlighet slag, og da teller hvert minutt.

Hjerneslag er den sykdommen som kommer til å øke mest i fremtiden. Det er også den sykdommen som gir mest funksjonssvikt og er mest invalidiserende.

– Kan fjerne proppen i røret

• Les også: Krever nasjonale retningslinjer

Dette har store konsekvenser for helsevesenet og for pårørende. Nå setter myndighetene inn ressurser på forebygging og forskning på dette området.

– Slag var før en endepunktsykdom. Du fikk ditt slag, så var det et spørsmål om hvor lam du ble og hvordan du kunne rehabiliteres. Nå er det blitt en sykdom hvor vi aktivt kan gjøre noe med årsaken til slaget. Vi kan fjerne proppen i røret og sette på blodstrømmen. Bruke Plumbo akkurat slik vi gjør på hjerteinfarktene. Og du kan komme tilbake til et fult funksjonelt liv, hvis vi vinner kampen mot klokken, forteller professor i akuttmedisin Mads Gilbert til NRK.

Gilbert tror opptrening av ambulansepersonell og akuttmedisinsk lokal beredskap er veien å gå for å redde slagpasientene fra å bli pleietrengende resten av livet.

– Vet vi ikke om det, kan vi ikke rykke ut

Torgeir Engstad som jobber ved slagenheten ved UNN i Tromsø tror også behandling før pasienten kommer til sykehus er avgjørende.

– Det vi kanskje trenger er en grundigere diskusjon om hva som er god behandling utenfor sykehuset. Det vi kaller for prehospital behandling.

– Vet vi ikke om det, kan vi ikke rykke ut. Folk må ringe 113 med en gang, presiserer Gilbert.

I følge Norsk Luftambulanse vet kvinner over 40 med høy utdanning mest om hjerneslag. Bare halvparten av mennene vet hva symptomene er.

– Alvorlig farlig å være tøff

– Kanskje handler det mest om at man skal være litt tøff. Det går nok over. Den holdningen er alvorlig farlig om det er snakk om hjerneslag, sier generalsekretær Åslaug Haga.

Det er ventet at antallet hjerneslagpasienter vil øke med 50 % frem til 2030.

Stortinget vedtok i 2012 at alle norske sykehus med slagenheter skal samle inn informasjon og statistikk om sine pasienter. Dette skal samles i norsk hjerneslagregister.

Målet er å forbedre kunnskapen om og behandlingen av hjerneslag. Ragnar Olsen er helt restituert etter sitt hjerneslag. Han mener mannfolk må skjerpe seg.

– Her er det noen timer det står om, så det er bare å komme seg av sted i en viss fart.