NRK Meny
Normal

– Oljefunn her kan gi politisk trøbbel

Oljefunn på grensa til Russland kan gi politisk trøbbel, advarer nestor i nordnorsk næringsliv – men bransjeforeninga vil ha stø kurs.

Kart med delelinjen i Barentshavet

I april 2010 ble Norge og Russland enige om å underskrive en avtale om delelinjen.

Foto: NRK

Det kan bli vanskelig å samarbeide om olje- og gassfunn som er delt av grensa mellom Russland og Norge.

Det mener Johan Petter Barlindhaug, som er styreleder i North Energy og en nestor i den nordnorske oljenæringa.

Bransjeforeninga Norsk Olje og Gass er uenig, men Barlindhaug mener Norge må vente med å bore kloss opptil delelinja i Barentshavet.

– Der er det jeg sier at man må ta det litt med ro og vente til russerne har lært seg mer om hvordan man håndterer slike ting.

Inntektene må deles

Johan Petter Barlindhaug

Johan Petter Barlindhaug, som er styreleder i North Energy og en nestor i den nordnorske oljenæringa. Han mener framdrifta i området ikke blir noe dårligere om man holder seg unna de to feltene som ligger opp mot delelinja.

Foto: Ole-Kristian Losvik

Johan Petter Barlindhaug snakker om Hjalmar Johansen-høyden i Barentshavet, der delelinja går. Den olja eller gassen som måtte finnes her er felles norsk-russisk. Det betyr at inntektene skal deles etter at den er pumpet opp.

– Kommer du til Russland, så har de ingen erfaring med slike prosesser, sier Barlindhaug.

Bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass deler ikke bekymringen som Barlindhaug først luftet i Dagens Næringsliv.

Det sier samfunnskontakt Geir Seljeseth.

– Vi har en delelinjeavtale som også omfatter dette, hvis det skulle oppstå. Dette har vi håndtert i Nordsjøen overfor blant annet Storbritannia med stort hell i 40 år. Det klarer vi også overfor Russland. Det er ikke noe problem, sier Seljeseth.

Mener det vil bli mye politikk

Men Barlindhaug ser store forskjeller mellom Storbritannia og Russland.

– Disse forhandlingene som i Nordsjøen har vært faglige, vil her vil være fulle av politikk. Det må vi bare regne med, fordi det er snakk om å ivareta nasjonale interesser. Derfor er det for tidlig etter min mening å risikere å få et felt hvor man skal inn i den type forhandlinger. Vent nå med felt som kan se ut som om de er grenseoverskridende, sier Barlindhaug.

Barlindhaug sier at han har møtt russiske toppdiplomater som åpent sier det samme: At det kan bli motsetninger om man forhaster seg med de grenseoverskridende feltene, og at de trenger å lære mer om hvordan det skal håndteres.

Barlindhaug sier det uansett er mer inn nok felter å utforske i Barentshavet, og at framdrifta i området ikke blir noe dårligere om man holder seg unna de to feltene som ligger opp mot delelinja.

Gassrørledning

Ansatte på Kårstø, illustrasjonsfoto

En gassrørledning kan være en mulig løsning, sier Barlindhaug.

Foto: Gassco

Det som kan bremse utviklinga er heller at det tar tid å få på plass en gassrørledning, mener Barlindhaug.

– Det viktigste nå er at vi får en beslutning hos norske myndigheter om at vi skal ha en gassrørledning. Hvis vi ikke får koblet den antatte gassen fra det østlige Barentshavet med det nordnorske systemet, er jeg redd aktiviteten vil stoppe opp. En gassbrønn koster en milliard, og hvorfor skal man fortsette å bore hvis man ikke får eksportert gassen, spør Barlindhaug retorisk.

Seljeseth er langt mer optimistisk på vegne av bransjen.

– Vi må først se på behovene, og deretter er vi som næring i stand til å utvikle de gode løsningene. Både når det gjelder å bringe olje og gass til markedene, og å opptre sikkert og trygt i disse områdene.

Olje- og energidepartementet har forslått å lyse ut 54 blokker i Barentshavet i neste runde. Forslaget er nå på høring.