Markerer 100 år med glede, utvikling og død

Det norske kulleventyret på Svalbard startet for 100 år siden, 30. november i 1916, da Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S ble stiftet, og overtok kullgruvedriften etter det amerikanske selskapet Arctic Coal Company, ledet av John Munro Longyear.

Kulldriften har betydd mye for etableringen av samfunnet på øygruppa. Samtidig har den krevd flere menneskeliv.

Den verste dødsulykka i Longyearbyen skjedde natt til 3. januar 1920. En kraftig kullstøveksplosjon raste Gruve 1. 26 personer ble drept.

Det lille samfunnet Longyearbyen City ble rammet av en forferdelig tragedie. Her overvintret det 289 personer, inkludert 37 kvinner og barn. En tiendedel av arbeidsstyrken ble drept. Det var midtvinters og Svalbard var også isolert fra omverdenen.

Når vi i tillegg tar med alle som har dødd i gruveulykker i Ny-Ålesund og i de russiske gruvebyene Pyramiden og Barentsburg, blir det samla antall døde i forbindelse med gruvevirksomheten på Svalbard svært høyt.

Minnemarkering

Torsdag ettermiddag skal et monument til minne om de 124 personene som har dødd i arbeidsulykker i gruvene og på uteanlegg til Store Norske på Svalbard avdekkes. Dette skjer i forbindelse med selskapets 100-årsdag.

Siden oppstarten i november 1916 har Store Norske drevet kontinuerlig kullgruvedrift i Longyearbyen, med unntak av et opphold under andre verdenskrig da Svalbards befolkning ble evakuert til England.

Store Norskes historie er også Longyearbyens historie. I tillegg til å drive kulldrift, sto selskapet i svært mange år for alle samfunnsoppgaver og styrte hele gruvesamfunnet. Selskapet drev blant annet skole, sykehus og butikk og var ansvarlig for all infrastruktur.

Store Norske har vært et viktig virkemiddel i norsk Svalbard-politikk, og myndighetene har alltid vurdert Store Norskes virksomhet i et videre perspektiv enn det reint bedriftsøkonomiske.

Stor betydning

Daværende administrerende direktør Robert Hermansen skrev i forordet til ei bok om Store Norske som kom ut i 2004 at «uten det arbeidet som ble lagt ned av Store Norskes styre og ledelse er det tvilsomt om Norge i det hele tatt hadde blitt tilkjent suvereniteten.»

– Denne underlige blandingen av internasjonal industri og rallarkultur, og nordnorsk bonde- og fiskerkultur, hadde gitt opphav til en holdning til arbeidet og en fantasi i arbeidet som neppe har hatt sidestykke noe annet sted i landet, skriver Robert Hermansen, som er invitert til 100-årsmarkeringen i Longyearbyen sammen med andre fastboende Store Norske-pensjonister.

Siden 90-tallet har Store Norske gradvis gått over til bare å konsentrere seg om gruvedrift, og samfunnsoppgaver og kommersiell virksomhet er overlatt til andre.

Usikker fremtid

Markeringen av 100-åringen skjer i en tid der Store Norske er blitt betydelig mindre. I dag er det bare rundt 100 ansatte i det som har vært hjørnesteinsbedriften. Flere hundre er oppsagt de siste årene. Økonomien er dårlig. Derfor har regjeringa for bare noen dager siden foreslått å tilføre 244 millioner kroner i lån og egenkapital til Store Norske for å oppfylle forpliktelser til banken.

– Forslaget vil bidra til at Gruve 7 kan drives videre, og til at driftshvile i Svea og Lunckefjell kan gjennomføres i 2017, sier næringsminister Monica Mæland.

Hun kommer til Svalbard torsdag. Men næringsministeren kan ikke gi noen garantier for framtida for selskapet. Regjeringa skal til våren komme med ei avklaring av selskapets retning og strategi framover.