– En student kunne berette at han rett og slett ikke turte å trøste en liten jente som sto alene og gråt etter en fotballkamp. Frykten som overmannet han var om mulig «å bli observert alene en ettermiddag med en gråtende fremmed jente på syv år».
Det sier instituttleder for lærerutdanningen i Tromsø, Odd Arne Thunberg, til NRK. – Dette begrenser det naturlige samspillet mellom barn og unge og mannlige lærerstudenter.
Tematikken i eksempelet er aktuell for de fleste mannlige studenter ved utdanningen. Mange opplever seg indirekte berørt av de to overgrepssakene som har preget nyhetsbildet i regionen den siste tiden.
Odd Arne Thunberg, instituttleder for lærerutdanningen i Tromsø.
Foto: Privat– De vegrer seg for å omgås små barn i frykt for å komme opp i vanskelige situasjoner. Vi er på feil vei når vi får slike reaksjoner og erfaringer, sier Thunberg.
- Les også:
Stort behov for menn
Studenter og ledelsen på integrert master i lærerutdanningen ønsker en åpen diskusjon rundt denne problematikken.
– Det er heldigvis unntaksvis at slike saker skjer, men vi er selvfølgelig bekymret for at de som hadde en plan om å bli lærer for barn og unge nå vegrer seg fordi det er utrivelige omgivelser som er i fokus, sier Thunberg til NRK.
Som representanter for framtidige lærerstudenter og utdanningsinstitusjon, ønsker de å sette søkelys på forebygging og ikke minst at menn fortsatt velger læreryrket.
Bare én av fire lærere er menn. Behovet for mannlige lærere og veiledere er så stor at de ikke har råd til å miste noen søkere.
– Ansvaret for sikkerhet og skikkethet er plassert i lærerutdanningene, med høye krav til kvalitet og ledelse. Overgripere skal ikke kunne komme inn i lærerutdanningene, sier Thunberg.
- Les også:
Lærerutdanningen i Tromsø ønsker strengere kontroll og varsling.
Foto: Jørn Inge Johansen/nrkMå ha full tillit
Instituttledelsen, skoleledelsen og Tromsø kommune forsøker nå å komme opp med gode løsninger for å sikre omdømmet og kvaliteten til yrkesgruppen. Når de representerer en funksjon som lærer og veileder må man ha en garanti for at de har plettfri vandel og ingen mistanke om at de er farlig for barn eller andre involverte, sier Thunberg.
– Vi må ha full tillit og trygghet til de som skal ha omsorg for barn og unge i barnehage og skole. Praksis for varsling må gjennomgås i forhold til dagens system, for dette siste eksempelet viser svakhetene ved vandelsattest hvert tredje år, sier han til NRK.
- Les også:
Støtter mer kontroll
I et brev til media skriver studentene at de vil støtte et forslag som åpner for hyppigere politiattester enn dagens grense på tre år. De støtter også forslaget om et nytt «varslingsregister» som kan varsle lærestedene og skolene om domsavsigelser og kriminell adferd hos omsorgspersoner. Dette for å stoppe eventuelle uønskede søkere til jobber i skoler og barnehager, eller søkere til lærerutdanningene, skriver de.
