Fem år etter at Kulturdepartementet påpekte mangelen på slike lokaler, fins det bare en håndfull dedikerte seremonirom i landet.
I Vadsø er det et lite, kristent kapell på kirkegården som blir brukt, sier Kirsti Riesto i Human-Etisk Forbund.
– Vi kan jo se her, det er en grønn matte på midten, den er jo ikke særlig fin, og så har vi sånne slags pinnestoler som står her. Så hvis jeg kunne ønske noe for min egen begravelse, så skulle det ikke ha skjedd her, for å si det sånn, sier leder i Human-Etisk Forbund i Vadsø Kirsti Riesto.
- Les også: Nordlyskatedralen endelig åpnet
- Les også: Anbefaler ikke gudstjeneste som skoleavslutning
Stor mangel
Seniorrådgiver Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund påpeker at mangelen på egnede lokaler her til lands er stor.
Han syns at når Alta har fått katedral til 120 millioner, kunne også de ikke-kristne fått mer.
– Det er jo flott for Altas befolkning, de kristne, at de har fått et så stort og fint seremonihus og til å drive trosutøvelse. Men det hadde det vært veldig flott om fellesskapet, altså kommunestyre, hadde kommet med et tilbud til de ikke-kristne også, sier Tufte.
Da kommunestyret i 2010 vedtok å bygge Nordlyskatedralen, kom det kritikk mot at barn og unge i Alta kommune ville komme til å lide som følge av pengebruken.
– Gjør sitt beste
I Nord-Norge er det bare Kirkenes og Bodø som har egne, dedikerte lokaler til slike seremonier.
Kommunenes Sentralforbund erkjenner at tilbudet enkelte steder ikke er godt nok.
Direktør for interessepolitikk Helge Eide sier at kommunene har begrenset med penger til slike formål.
– Vårt generelle inntrykk er at kommunene gjør sitt aller beste innenfor det som er praktisk gjennomførbart, med den økonomien og de budsjettene kommunen har. At det i enkelttilfeller ikke blir godt nok, det har vi respekt og forståelse for, men da må det tas opp i enkelttilfeller og ikke gjøres til en generell sak, sier Eide.