NRK Meny
Normal

Mange rådmenn jobber politisk

Halvparten av rådmennene i Norge har partipolitisk bakgrunn, og mange av dem fortsetter med politisk arbeid i rollen som rådmann. Det viser en landsomfattende undersøkelse fra Universitetet i Tromsø.

Hansnes i Karlsøy kommune

Rådmann i Karlsøy kommune har tidligere vært ordfører i fire år, og 12 år i formannskapet.

Foto: Hansen, Helge / SCANPIX

– Mens ordføreren gir fra seg politisk makt og i større grad inntar rollen som kommunens ansikt utad og bindeledd mellom kommunen og innbyggerne, kan det se ut til at rådmannen overtar viktige, politiske oppgaver, sier professor ved institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT, Nils Aarsæther.

Aarsæther har sammen med Tord Willumsen, Hilde Bjørnå og Marcus Buck gjennomført «Rådmannsundersøkelsen 2013», der halvparten av Norges 428 rådmenn har svart på undersøkelsen.

En av påstandene de tar stilling til i undersøkelsen er om «en rådmanns viktigste oppgave er arbeidet med å formulere visjon og overordnende mål».

– Oppsiktsvekkende

80 prosent svarer at de er helt eller delvis enig i dette, skriver UiT.no

– Den klassiske, byråkratiske rådmannsrollen er å gjennomføre vedtak politikerne har bestemt. Formulering av visjoner og utforminger av strategier, er politiske oppgaver. At 31 prosent av rådmennene er helt enig i at visjon og strategi er deres viktigste oppgave, er oppsiktsvekkende, sier UiT-professoren.

Nils Aarsæther

Professor ved institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT, Nils Aarsæther.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Mange rådmenn utøver politisk ledelsesarbeid

Mens kun sju prosent av den norske befolkningen er medlem av et politisk parti, er ti prosent av dagens rådmenn fortsatt det.

Men halvparten av rådmennene har vært partipolitisk tilknyttet før de ble rådmann.

– Fire av fem rådmenn avslutter sitt partipolitiske engasjement når de blir ansatt som rådmenn, noe som viser at de fleste rådmenn ønsker å bli oppfattet som partipolitisk nøytral. Samtidig viser vår undersøkelse at mange rådmenn utøver politisk ledelsesarbeid i sin nye rolle, mener UiT-forskerne.

Jan-Hugo Sørensen er rådmann i Karlsøy kommune i Troms. Han har tidligere vært ordfører i fire år, og 12 år i formannskapet.

I tillegg er han medlem av rådmannsutvalget på landsbasis i KS-kommunenes interesseorganisasjon.

– Jeg tror de fleste rådmenn her i landet er samfunnsinteresserte og opptatt av en god utvikling i sin kommune. Da er det slik at det ikke alltid er like lett å trekke skille mellom politikk og administrasjon som noen tror, sier Sørensen til NRK.

– Vi jobber jo for samme mål

Han forteller videre at oppgaven til rådmenn er å drive hele administrasjonen, ha ansvar for de ansatte og forberede alle saker som går til politisk behandling.

– I tillegg skal vi utrede alle mulige alternativer og lage et forslag til de folkevalgte. Etter at vedtaket er fattet er det vi som skal gjennomføre det.

– Mange rådmenn mener at an av de viktigste oppgavene er å formulere det som kalles visjoner og overordnende mål. Forskerne mener det er politikk, er du enig?

– Vi kan godt si at det er politikk, men samtidig er det slik at jeg tror at i de fleste kommuner ønsker formannskapet og kommunestyret at rådmannen faktisk er med og formulerer visjoner, og lager gode forslag. I min kommune er det i hvert fall slik. Vi jobber jo for samme mål, forteller Jan-Hugo Sørensen.

– Et større demokratisk problem

En av grunnene til at så mange rådmenn engasjerer seg i visjons- og strategi arbeid, kan ifølge Aarsæther være at ordføreren er fersk og at rådmannen derfor hjelper til som en slags ordførerreserve.

Undersøkelsen viser at mens halvparten av ordførerne byttes ut hvert fjerde år, har over 70 prosent av rådmennene hatt jobben i mer enn fire år. Gjennomsnittet er ni år, skriver UiT.no

– Men det kan også være at rådmannen utfører politisk arbeid fordi en del ordførere legger stor vekt på å være til stede og å gjøre seg tilgjengelig for folk flest – i stedet for å jobbe med visjoner og strategier. Det er i så fall et mye større demokratisk problem enn at rådmannen gir ordføreren starthjelp, mener Aarsæther.

– En fordel med politisk bakgrunn

Rådmann i Karlsøy, Jan-Hugo Sørensen gikk ut av politikken på begynnelsen av 90-tallet, og det gikk nesten ti år før han startet som rådmann.

– Jeg ble kanskje litt akklimatisert som sådan, men jeg tror det egentlig bare er en fordel at rådmenn kjenner til hvordan politikken fungerer. At vi forstår hvordan samspillet skal være. På en måte spiller vi på to banehalvdeler, men samtidig er det ikke sånn at vi ikke er litt på hverandre sin banehalvdel. Det er sånn det fungerer når det er god samhandling i kommunene.

Sørensen mener at de kommunene som får til god samhandling har et godt samarbeid mellom administrasjon, formannskap og kommunestyre.

Kartleggingen fortsetter til neste år

Tittelen på undersøkelsen er «Rådmannsundersøkelsen 2013: Klassisk byråkrat eller administrativ entreprenør?», og er et ledd i en omfattende kartlegging og analyse av ledelsesforholdene i norske kommuner.

I undersøkelsen kom det også fram at 70 prosent av rådmennene mener samarbeidet med ordføreren i stor grad er produktivt.

– Det er ikke overraskende at rådmennene mener at ordførerens viktigste arbeid er å representere kommunen utad, sier Aarsæther.

I 2010 kom «Ordførerundersøkelsen 2010», og Aarsæther sier at resultatene fra de to undersøkelsene viser at ordførerne mener rådmennene har større makt enn det rådmennene selv oppfatter at de har, skriver UiT.no

Til neste år starter arbeidet med å kartlegge hvordan menige kommunestyrerepresentanter ser på maktforhold og ledelse i egen kommune.