Mange klager på uverdig behandling

Tre av fire klager på behandlingen ved sykehjem i Troms handlet i 2010 om uverdig behandling. Det forteller pasient- og brukerombudet i Troms, Odd Arvid Ryan.

– Det dreier seg om behov for mat og drikke, hygiene, medisinsk oppfølging, søvn, personlig trygghet og forutsigbarhet.

– Pasientene måtte tilpasse seg de normene som sykehjemmet hadde, fremfor at sykehjemmet tilpasset sitt tilbud til den enkelte pasients behov, sier Ryan.

27 klager på uverdig behandling

Totalt mottok pasient- og brukerombudet i Troms 27 klager på uverdig behandling i 2010.

Også andre forteller om uverdige møter med helsevesenet. Et eksempel er Hans-Jacob Bønå i Vadsø, som kjempet for å få sin døende far hjem fra sykehuset i Hammerfest.

• LES: Minister konfrontert med Bønå-saken
  
• LES: Sokneprest: – Døende blir ikke tatt alvorlig av helsevesenet

Slike historier har ført til at det fra nyttår ble innført en såkalt verdighetsgaranti som en del av kommunehelseloven. Den sier at behandling og omsorg skal gis med respekt for den enkeltes verdighet også ved sykehjemmene.

– Verdighetsgaranti vil ikke bety mye

Mangeårig overlege og medlem av etikkutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Sigrud Sparr, mener verdighetsgarantien bare blir gode ord med liten effekt så lenge det ikke følger økte ressurser med.

Han får støtte fra Odd Arvid Ryan.

– Jeg kan ikke se at en lovendring vil ha så mye å si. En generell norm vil ikke i seg selv gi bedre behandling. Individuelle hensyn må tas for å oppnå en bedring, sier han.

– Må få flere ansatte

Pasient- og brukerombudet forteller om sykehjem med knappe ressurser, ute av stand til å ta vare på hver enkelt. Da hjelper det lite med ny lov.

– Det dreier seg om å ha tid. Tid til planlegging og omsorg. Tid i sykehjemssammenheng handler om ressurser. Flere ressurser betyr flere ansatte, sier Ryan.