– Vi har et luksusproblem i Distrikts-Norge. Slik skal vi løse det

Med den nye distriktsmeldingen kunne Monica Mæland presentere hvordan vi skal klare å skape enda mer liv og arbeidsplasser utenfor byene. Men er planene gode nok? Nei, mener Dyrøy-ordføreren.

Monica Mæland

GÅR GODT: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland forteller at det går bra i Distrikts-Norge, men det er fortsatt ting som kan bli bedre.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Vi har et luksusproblem. For 20–30 år siden var det mangel på arbeidsplasser utenfor byene. Det var pessimisme og fraflytting. Nå er det mangel på arbeidskraft. Så en av de viktigste oppgavene blir å få unge folk til å velge å flytte til distriktene, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Fredag var hun på Finnsnes i Troms. I bagasjen hadde hun regjeringens nye distriktsmelding.

– Vi trenger denne meldingen. Det går bra i distriktene, men vi har likevel noen utfordringer. Vi ser som sagt at kommunene og næringslivet sliter med å tiltrekke seg arbeidskraft, sier Mæland.

Skryt

SKRYT: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland skrøyt av Finnsnes og det de har fått til der, med tanke på næringsutvikling.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Vei og internett

Da Mæland la frem distriktsmeldingen, var hun ærlig på at innholdet kanskje ikke svarte på folks forventninger.

– De som tror at dette er en melding med masse tiltak og millioner blir veldig skuffet, sa Mæland fra talerstolen.

Regjeringen har blant annet satt ned to utvalg i forbindelse med distriktsmeldingen.

Det ene utvalget skal se på næringslivets betydning for bærekraftige lokalsamfunn. Det andre skal se på hvilke utfordringer distriktene står overfor med en stadig aldrende befolkning.

– Men det viktigste er den brede sektorpolitikken. Det handler om satsing på samferdsel. Det handler om å legge til rette for næringsliv. Det handler om å satse på å få kompetanse til distriktene, og det handler om skatter og avgifter, sier Mæland, som blant annet slår et slag for flere kommunesammenslåinger.

– Lite innhold

– Vi kan ikke bestemme at folk skal bo i distriktet. Men vi kan sørge for at det er attraktivt å gjøre det. Da trenger vi spennende jobber og gode tjenester i kommunene. Derfor anbefaler vi fortsatt kommuner å se på hvordan de kan samarbeide, sier Mæland.

– Så du vil ha enda flere kommunesammenslåinger?

– Vi vil gjerne det, men det er opp til kommunene selv å bestemme om de skal gjøre det.

Ordfører i Dyrøy kommune, Marit Alvig Espenes (Ap), var ikke imponert over den nye distriktsmeldingen.

– Mæland kom egentlig bare med en beskrivelse av situasjonen. Vi vet at vi for eksempel trenger økt satsing på samferdsel og infrastruktur, og på kompetanseheving. Men hvor er de konkrete tiltakene, spør Espenes.

– Hvordan tolker du mangelen på konkrete tiltak?

– Det kan jo hende regjeringen rett og slett ikke har noe nytt å melde. Samtidig kan det også tyde på at de ikke ønsker en distriktspolitikk som kommer oss småkommuner til gode. Det er ingenting i den meldingen som sier at de er villige til å satse på oss.

Marit Alvig Espenes

SAVNER TILTAK: Marit Alvig Espenes, ordfører i Dyrøy, mener den nye distriktsmeldingen ikke inneholder noe nytt.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Fikk svar fra ungdommen

Regjeringen skal også sette ned et utvalg bestående av ti ungdommer fra distriktene, som skal gi råd i arbeidet med distriktspolitikken.

Etter at Monica Mæland hadde presentert distriktsmeldingen, tok hun seg tid til å prate med noen av de lokal ungdommene i Midt-Troms.

Mæland spurte hva som skulle til for at de skulle vurdere å bli boende i distriktet.

– De ga gode svar, sier ordfører i Dyrøy, Marit Alvig Espenes.

– De svarte at det måtte være like trygt å bo i distriktet som i byene. De er engstelige for manglende tilgang på lege og ambulanse. De mente utdanningstilbudet var for dårlig. Og de savnet transportløsninger, som gjør at ungdom i distriktet kan komme seg mellom steder på ettermiddag og kveldstid.