– Dersom vi går 20–30 år tilbake i tid, brukte det å være sjøis inn til Svalbard, alt etter når på året det var. I de senere år har det ofte vært fritt for is rundt Svalbard, sier Jon Aars, isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt.
Normalt holder isbjørnene seg på sjøisen. Men når de skal i hi for å føde, har de en lang og slitsom reise foran seg.
Før i tiden kunne isbjørnbinnene gå tilbake til øyene hvor de gikk i hi. Nå må de som regel svømme langt for å komme seg tilbake til Svalbard for å føde.
En svømmetur på opp mot 300 kilometer kan være kritisk for isbjørnbinna som skal føde unger.
Bruker opp fettreservene
Isbjørnen skal ligge i hi i rundt fem måneder, uten mat. Dersom hun må bruke mye energi på å svømme til land, har hun mindre næring igjen til å investere i ungene, dersom hun i det hele tatt klarer å få fram unger.
– Klarer binna det, er nok ungene mest sannsynlig mindre i størrelse enn normalt når de blir født, siden de ikke har så mye næring å gå på. Det blir vanskeligere for dem å overleve, sier Aars.
En annen utfordring for bjørneungen er binnas prioriteringer.
– En binne i sin beste alder vil som regel klare seg ganske greit, selv om hun opplever et dårlig isår. Men hun passer først og fremst på seg selv, så ungene er det første som ryker, hvis det blir for lite næring, sier Aars.
Flere isbjørnunger kan bli født i mindre størrelse enn normalt på grunn av lite næring.
Foto: Norsk PolarinstituttDet blir verre
Aars mener videre at isbjørnens fremtid er truet. De som forsker på sjøis og klima hevder det blir dårligere og dårligere forhold for bjørnen i årene som kommer.
– Mest sannsynlig vil vi komme til en terskel hvor isbjørnen vil gi opp med å prøve å komme seg til Svalbard. Da vil de heller gå over til Frans Josefs land. Det kan fungere i noen år, men i verste fall vil man få de samme problemene der som man har på Svalbard i dag, sier Aars, som likevel tror isbjørnen rundt Svalbard vil klare seg. Enn så lenge.
– Bjørnene har store utfordringer, men de vil klare seg greit fordi de er tilpasningsdyktige. Men vi vet ikke hvor smertegrensen går for disse bjørnene og ting tyder jo på at forholdene blir dårligere og dårligere i årene framover.
Se dokumentaren «Dronning uten land», om isbjørnbinna Frost, som blir lidende når sjøisen forsvinner.
