Må fortsatt levere fisk i Mehamn

De to Røkke-kontrollerte selskapene Havfisk og Norway Seafoods eier henholdsvis trålerne med leveringsplikt og landanlegget i Mehamn.

Konsernsjef i Norway Seafoods Thomas Farstad, mener leveringsplikten er knyttet til selve stedet Mehamn.

– Leveringsplikten er jo tilknytta den enkelte kvote og leveringsplikten til Mehamn som til alle andre steder ligger jo fast. De investeringsplanene og endringsplanene som vi har presentert, det påvirker ikke det forholdet, sier Farstad.

• Les også: Vil ikke sikre fisk til Mehamn

Storm rundt Mehamn

Planer om å legge ned i Mehamn har skapt storm og er en viktig årsak til kystopprøret. Men vi forholder oss til leveringsplikten, og den vil uansett gjelde for Havfisk nå, sier Farstad, som mener de vil skape mer aktivitet i Mehamn.

– Det er jo også andre aktører i Mehamn. Nå jobber vi med å skape ny virksomhet ved vårt anlegg i Mehamn, gjennom et salg. Skulle det komme en situasjon i framtiden der ingen driver med fiskemottak eller fiskeforedling i Mehamn, så er jo det en helt ny situasjon. Hva som måtte skje da det vet jeg ikke, sier konserndirektøren.

• Les også: Kysten til kamp mot Røkke

Kan gjøres lønnsomt

– Å gjøre fiskeribedrifter langs kysten lønnsomme er fullt mulig, mener stortingsrepresentant for Troms SV, Torgeir Knag Fylkesnes.

Nå jobber SV for å få flertall på Stortinget for sine krav om sterkere lokal forvaltning av fiskeresursene.

– Hvis de rederne som har fått oppdrag med å levere fisken til disse samfunnene, som Mehamn og Hammerfest, ikke følger det, så må de fratas kvoter og konsesjoner. Det foreslår vi, sier Fylkesnes.

Han sier SV også ønsker en sterkere lokal forvaltning av disse fiskeressursene, de såkalte leveringspliktige kvotene.

• Les også: Her er Kystopprøret på plass i Oslo

  

Regionalisering av kvoter

Det finnes også en sekundær leveringsplikt som betyr at trålerne ikke kan levere hvor som helst for eksempel i Nord-Norge, de må levere i et naboområde - så Havfisk sine fangster med leveringsplikt i Mehamn kan ikke ende i Stamsund - enn så lenge.

Fiskeridepartementet utreder nå regionalisering av fiskekvoter. Farstad sier sier de her er avventende.

– Når det gjelder regionaliseringen så er det ingen som vet hva det faktisk vil være. Hva en region skal være eller hva det skal inneholde. Det er ikke åpenbart at det er en fordel ved en slik regionaliserin. Det vet vi først når det ligger noe konkret på bordet i en sånn ordning, påpeker han.

• Les også: Nå tas kampen deres opp i Stortinget

Må få med Stortingsflertallet

Fylkesnes liker dårlig den fiskeripolitikken som nå føres av regjeringen. Likevel har regjeringen fått støtte fra bransjeorganisasjonen FHL, som sier at kysten må regne med færre fiskeribedrifter og arbeidsplasser. Det handler om økonomi.

– Jeg kommer fra teknologifeltet sjøl. Jeg vet derfor at gjennom økt bruk av automatisering, robotisering så kan du faktisk ha en ganske så distribuert ordning med mottak og videreforedling, også i Norge, mener Fylkesnes.

– Det er ikke sånn at vi skal konkurrere på arbeidskraft. Vi skal konkurrere på «know-how», kompetanse og teknologi. Hvis man satser langs de sporene der er det fullt mulig å ha lønnsomme bedrifter langs kysten av Norge også.

– Hva skal så til for å få det til?

– Vi trenger rett og slett et flertall. Ap, Sp og Krf er med på dette og nå står det faktisk på Venstre om vi faktisk kan skaffe flertall på Stortinget, så det her blir veldig spennende, sier Fylkesnes.

I den spontane spørretimen i Stortinget onsdag er det forventet flere spørsmål om leveringsplikten.