Barn som ikke klarer å gå på skolen fordi de er redde eller nedfor på grunn av mobbing, skolebytte, problemer på skolen eller andre årsaker, kan ha et sammenhengende fravær på flere måneder.
Da er det ikke nok med foreldrenes ti egenmeldinger i året.
- Det oppleves som veldig tøft for foreldre å måtte sykemelde seg selv, sier Jan-Roger Skognes.
Han er leder for en gruppe foreldre i Troms som har barn med skolevegring.
Han sier at disse barna er svært avhengige av foreldrene, og at de voksne ikke kan gå fra dem hjemme. For de fleste foreldrene Skognes har vært i kontakt med, gjelder problemene barn i 10-12 årsalderen.
Ingen diagnose
Ifølge psykologspesialist Jørgen Sundby ved Universitetet i Tromsø er ikke barna syke i den forstand at de har, eller bør ha, en diagnose.
Men han peker likevel på at disse barna har det svært vondt.
- Det er ganske fælt. Skolen er det stedet hvor det skjer mest sosialt, og hvor en også skal lære. I motsetning til skoleskulkere, som stikker av og gjør andre ting, er dette elever som sitter hjemme og blir mer og mer deprimert og engstelige. De vet veldig godt at de skal på skolen, men greier det ikke, sier han.
Tror de er alene
Jan-Roger Skognes håper at større kunnskap om skolevegring skal føre til en felles forståelse for hvordan både barna og foreldrene har det. De fleste foreldrene som opplever dette tror at de er alene, mens det i virkeligheten er snakk om en stor gruppe.
Ifølge organisasjonen Voksne for Barn gjør internasjonal forskning det sannsynlig at rundt 10.000 barn i grunnskolen i Norge sliter med problemer som gir seg utslag i vegring mot å gå på skolen. Bare et fåtall av dem får hjelp, opplyser generalsekretær Randi Talseth i Voksne for Barn.
Dette er barn som ikke krever oppmerksomhet av seg selv, men som likevel trenger det, fordi de ikke er til stede, mener Talseth.
Opplegg som hjelper
For landet som helhet er hjelpetilbudet dårlig for både barn og foreldre, men i Tromsø har psykologspesialist Jørgen Sundby de siste årene hjulpet rundt 20 barn med skolevegring. Det har han blant annet gjort ved å hente dem hjemme og kjøre dem til skolen.
- Jeg er tett på både familien, ungen og skolen. Jeg drar på hjemmebesøk, er der, ser hva som skjer om morgenen, og gjør det jeg kan for at ungen skal komme seg ut av huset og til skolen, sier han.
Han sier at i ni av ti tilfeller har opplegget ført til gode resultater, slik at barna på en eller annen måte kommer inn igjen i skolegangen.
