NRK Meny
Normal

Lokket nordover

Både lidenskap og nød har drevet nordmenn til de iskalde kyster. En av de første kvinnene var Wanny Woldstad, drosjesjåfør fra Tromsø.

Wanny Woldstad

Wanny Woldstad.

Foto: Polarmuseet

Høsten 1932: Ishavsskuta Maiblomsten seiler ut fra Hyttevika på Spitsbergen.

På land står Wanny Woldstad og vinker farvel. «Nå skal vi altså ikke se andre mennesker før til våren», skriver hun i sin beretning om livet på Svalbard.

For Woldstad er dette starten på et eventyr.

Hun føler en lettelse ved å vite at hun nå har en hel vinter foran seg uten bekymringer for noen ting. «Mat og drikke har vi nok av, og husleien skal første betales om et år».

Drømte i drosjen

Wanny Wolstad har i flere år forsørget seg selv og sine to sønner med drosjekjøring i Tromsø. Det var slik hun kom i kontakt med ishavsmiljøet.

En kvinnelig sjåfør var et nytt innslag i trafikken, så jeg fikk det travelt. Så sant det var tid og anledning når jeg kjørte noen av disse brunbarkede karene, måtte jeg få høre litt fra livet deres i villmarken. De beretningene jeg fikk vakte ikke bare interesse hos meg, men en dyp og inderlig lengsel etter å få leve i og med naturen i dette landet de fortalte om

Wanny Woldstad

Andre sesongen tar hun med seg sine to sønner på overvintring. Det blir i alt fem overvintringer på Wanny Woldstad, før hun slår seg ned på fastlandet igjen.

Unntaket

Wanny Woldstad er unntaket, for fangstvirksomheten var en mannsverden. Og overvintringsfangsten fikk aldri den store økonomiske betydningen for nasjonen.

Men fortellingene som disse fangstmennene hadde med seg var med på å bygge opp under forestillingen om at nordmannen er en som utfordrer, utforksker og overlever – ja rett og slett hører hjemme i isen.

Video nsps_upload_2009_4_7_11_4_36_2656.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Wanny Woldstad er en av dem du lærer mer om i den store NRK-serien «Den norske polarhistorien»