– Presten mente at fiskerne ikke var dugende til å drive politikk, forteller Hans Peder Pedersen, lokalhistoriker og tidligere ordfører i Torsken.
Nå som kommunekartet på Senja blir tegnet på nytt, har NRK gravd litt i historia om Berg og Torsken.
Lenvik og Tranøy vil danne Senja kommune. Kanskje blir Berg og Torsken også med.
Kunne ta ei uke å dra på kommunestyremøte
Folk bodde ytterst i fjordene og på øyværene utafor Senja på 1800-tallet; havet ga føda, men havet var også en farlig ferdselsvei. Det bodde rundt 2500 mennesker i det som da var Berg kommune.
Men steile fjell som Kjerringberget, Måneset og Trælen stengte, og en kommune som strekte seg fra Rødsand i sør til Mefjordværet i nord, ble den gangen for stor og tungdrevet.
– Det kunne ta opptil ei uke når politikerne skulle på kommunestyremøte i Berg eller Torsken, forteller Pedersen mens han blar i Arthur Brok sine bygdebøker.
– Levnet ikke fiskere mye ære
Fra formannskapslovene i 1837 var Berg og Torsken en felles kommune, dannet etter grensene for prestegjeldet. Men på slutten av 1800-tallet økte folketallet fordi fisket tok seg kraftig opp. Og i alle bygdene ble det bygd skolestuer.
Så i 1902 ga myndighetene Berg og Torsken lov til å dele seg i to kommuner.
– Men det var ikke alle som var enige i delinga. En prest skrev i en rapport at det ikke var dugende folk i bygdene til å styre med politikk. Han levnet ikke fiskere mye ære, forteller Hans Peder Pedersen med et smil.
Men dagens aktuelle framstøt: om å samle alle kommunene på Senja i Senja kommune, den liker gammelordføreren og Senterpartimannen dårlig.
– Da kunne jeg heller tenke meg at Berg og Torsken søker sammen igjen, helst også Tranøy, sier han.
Både i Berg og Torsken er det sterkt flertall mot kommunesammenslåing. Pluss folkeavstemninger. De nærmeste ukene vil Berg og Torsken likevel ha nye samtaler med Lenvik og Tranøy.
