Dette overrasket forskerne

– På et eller annet vis må jo dette livet ha forsvunnet, sier seniorforsker Lis Jørgensen ved Havforskningsinstituttet.

Hun står ved rekka på Havforskningsinstituttets forskningsfartøy "Johan Hjort" og spyler gjørma som nettopp er hentet opp fra 220 meters dyp i Porsangerfjorden - på jakt etter tegn på liv.

Men gjørma inneholder omtrent ingenting.

• LES OGSÅ: Kryper lengre vest
• LES OGSÅ: Ulovlig krabbefiske er utbredt
  
• LES OGSÅ: Tredobling i krabbesalg

Dramatisk endring

Toktet som havforskerne er ute på i disse dager er en del av et prosjekt som startet allerede i 2007. Ved en rekke steder langs Finnmarks-kysten tas prøver av såvel havbunnen som flere lag opp gjennom havet. Hensikten er å kartlegge endringer, både som et resultat av klima og for å påvise mulige konsekvenser av kongekrabbens utbredelse.

– Vi har sett at det inne i fjordene har vært livløst på havbunnen, men nå er vi langt ute i fjorden der det er mye større sirkulasjon. Dette er rett og slett skremmende, sier Lis Jørgensen.

Forventa mye liv

Den erfarne havforskeren var full av forventning før bunntrålen ble sluppete ut.

– Vi forventer en havbunn med mye liv, kråkeboller, sjøstjerner, krabber og mye annet. Så vil vi analysere funnene og sammenligne med tidligere prøver, slik at vi kan se endringene, sa hun.

Men analysen ble svært kort og enkel. Noen få, små krepsdyr og litt mark. Det var det hele.

– Dette overrasker oss veldig. Vi er jo ikke engang så langt inne i fjorden at kongekrabben opptrer i tette konsentrasjoner, sier Jørgensen.

Hun mener det er sannsynlig at nettopp kongekrabben er forklaringa på den tilnærma døde havbunnen.

– Vi ser jo det samme i Varanger, og lenger inne i Porsangerfjorden, sier hun.

Jørgensen frykter at skadeomfanget på fjordbunnen også er mer utbredt i andre fjorder enn det forskerne er klar over.

Både i fjordene mellom Varanger og Porsanger er det trolig tilsvarende mangel på fauna. Og vi frykter det vil skje i stadig nye områder, sier hun.

– Men vi har ikke gjort undersøkelser andre steder enda, legger hun til.

– Må bestemme seg

Fagsjef Arild Ahlquist i Fiskarlaget Nord sier han ikke er overrasket over de nye funnene.

– Vi har jo sett dette lenge, og det som er i ferd med å skje er vel egentlig en katastrofe, sier han.

Ahlquist mener man må bestemme seg for hva man vil ha i havet.

– Det nytter ikke å ha noen Ole Brum-holdning og skal ha både mye fisk og mye krabbe i havet. En økende krabbebestand vil utvilsomt ha innvirkning på hele økosystemet, sier Ahlquist.

Taper vekt

Rådgiver Geir Jørgensen i Naturvernforbundet karakteriserer og det somnå skjer i fjordene i nord som en økologisk katastrofe.

– Dessuten ser vi jo at vekta på kongekrabben går ned, hvilket kan bety at det er i ferd med å bli for mye i forhold til næringsgrunnlaget. Dette har det vært advart mot lenge, men vi er skikkelig på hælene her, sier Jørgensen.

Han mener at den eneste løsninga er en solid økning i fisket etter kongekrabbe.

Fiskeridepartementet vil foreløpig ikke kommentere Havforskningsinstituttets nye funn.