– Det var en helt unik opplevelse. Bare det å vite at jeg fullførte er fantastisk, forteller Lise.
Med slitne bein og et nytt løp på merittlista har hun landet i Longyearbyen – en uke etter skjema.
En av issprekkene gikk rett gjennom campen til Lise og resten av deltakerne.
Foto: Lise GrønskarEgentlig skulle Lise løpe maraton på polisen forrige lørdag, men stadig nye sprekker i rullebanen på den russiske flybasen Barneo har skapt utfordringer for over 50 deltakere.
– Vi fikk fløyet inn onsdag kveld. Fly nummer to skulle komme rett etter oss, men måtte snu ti minutter før de skulle lande fordi det var kommet en ny stor sprekk. Lørdag var alle på plass og det var en seier å komme i gang.
– Siste kilometerne var en kamp
Det måtte bygges fem nye rullebaner før deltakerne som har betalt 130 000 kroner i startavgift kunne starte distansen på 42,195 kilometer. Den eneste sertifiserte maratonen i verden som går «på vann», altså på isen over polhavet.
– Først løp vi en sløyfe åtte ganger som var på ganske solid underlag, så avsluttet vi med å løpe en sløyfe fire ganger som stort sett var i løs snø. Med drøye tre mil i beina var de siste kilometerne en kamp, før jeg endelig kunne løpe i mål.
I fjor måtte flere avbryte løpet på grunn av frostskader og nedkjøling. I år fullførte alle deltakerne.
– Det var mange hvite frosne øyevipper, selv måtte jeg stoppe flere ganger for å ta bort is.
– Ikke så ulikt Norge om vinteren
Arrangørene måtte flere ganger endre løypen på grunn av sprekker i isen. Den ene sprekken gikk rett gjennom campen til deltakerne. Det var satt opp telt slik at løperne fikk mulighet til å varme seg, skifte og få i seg næring.
– Jeg hadde to pauser der jeg fikk i meg cola, vann og banan. Jeg var heldig som traff blink på bekledningen og ikke måtte skifte ut et eneste plagg.
– Hvordan kler man seg egentlig for et maraton på Nordpolen?
Lise måtte ta pauser for å fjerne is fra øyevippene. – Jeg så en deltaker der hele skjegget var forvandlet til en diger istapp. Det var blitt tre ganger så langt.
Foto: Privat– Det er ikke så annerledes enn å løpe i Norge om vinteren, bare noen ekstra lag med klær og vanntette sko.
Klar for ny utfordring
Lise Grønskar kom på 4. plass, tre minutter bak tredjeplassen. Hun brukte seks og en halv time på distansen.
Hun har allerede neste utfordring klar.
– Neste løp blir i Norge, under Lofoten Ultra Trail. Det er det første «hundred miles-løpet» i Norge. Jeg har aldri løpt så langt før og vet ikke hvordan det blir, men det er gøy å prøve noe nytt da.
