NRK Meny
Normal

Måtte amputere foten på grunn av diabetes

Årlig må hele 500 diabetikere amputere en fot i Norge. Forebyggende fotpleie kunne reddet mange av dem, mener Diabetesforbundet.

Diabetiker Leif Larsen har amputert foten

Diabetiker Leif Larsen i Kiberg viser fram foten som er amputert, og har fotprotesen og rullatoren til hjelp rett ved siden av seg.

Foto: Trine Vidunsdatter

Nå har jeg fått likens sår under høyre hælen. Jeg blir jo ikke forbauset om den foten går òg.

Leif Larsen

Norge amputerer for mange føtter. Forebyggende fotpleie kunne reddet mange av dem, mener Diabetesforbundet.

En av dem som har måttet amputere er diabetiker Leif Larsen fra Kiberg i Finnmark.

– Det går jo å gå med den ene foten, det gjør det jo, men jeg er jo avskåret fra både det ene og det andre, sier Larsen, som er en av dem som har måttet amputere foten.

Han sitter hjemme i stolen med benprotesen og rullatoren ved siden av seg. Savnet etter å klare seg selv er stort.

– Det går nå, men jeg skulle gjerne ha kunnet fiske. Det er litt tungt å stå på brua og se på dem som fisker, sier han trist.

Færre må amputere i Sverige

Årsaken til at så mange personer i Norge må amputere, er fordi små diabetessår har fått utvikle seg til alvorlige infeksjoner.

Mens tallet på 500 årlige amputasjoner har vært på samme nivå de siste årene i Norge, går antall amputasjoner på grunn av diabetes ned i Sverige. Der har de 700 amputasjoner i året, men fordelt på belfokningen (9,5 millioner innbyggere) er det et lavere tall enn i Norge.

I noen svenske regioner har de redusert amputasjonene med opptil 80 prosent.

– Vi ser at vi får slike resultater, med 50-80 prosent færre amputasjoner, men da kreves det en struktur. Det vil si at hver pasient har rett til å få årlige kontroller og forebyggende innsats, med skoinnlegg og fotpleie, sier Ulla Hellstrand Tang som er ortopedingeniør og driver forskning ved Sahlgrenska Akademin ved Universitetet i Göteborg.

Om det blir en skade, står et helt team av helsearbeidere klar til å ta imot pasienten.

– Da kan man få veldig fine resultater, mener Hellstrand Tang.

Bjørnar Allgot

Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet mener Norge amputerer for mange føtter.

Foto: Mats Sparby / NRK

Vanskelige faresignaler

Problemet for mange diabetikerne er at de vanskelig kan oppdage faresignalene selv.

– Du kjenner ikke om du går på en flis eller et glasskår. Du kjenner ikke om du får gnagsår eller blemmer. Det er på grunn av en nerveskade i føttene, der man mister følelsen med foten i tillegg til at man har nedsatt blodsirkulasjon på grunn av sykdommen, sier den svenske ortopedingeniøren.

Det var nettopp det som skjedde med Leif Larsen.

– Før jeg mistet foten fikk jeg et sår under hælen, som legene ikke klarte å reparere, forklarer han.

– Fotbehandling kan redde føttene

– Nettopp fotbehandling, er en av de tingene vi virkelig er for dårlig på i Norge, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet i Oslo.

Han mener at bedre rutiner kan redde føttene til hundrevis av nordmenn.

– Fastlegene svikter i å undersøke føttene, så det er en systemsvikt. Det er også viktig at de hjemmebaserte tjenestene er litt fotsoldater og oppdager risikoføtter. Så bør også fotklinikkene ved sykehusene utvikles, så det må bli fler av dem, mener Allgot.

Det tror han vil glede både diabetikerne og skattebetalerne, da 500 fotamputasjoner er beregnet til å koste rundt 500 millioner kroner.

– Kostnadene ved å bruke fotterapeuter er jo langt under en tidel av hva det koster å amputere føttene, sier Diabetesforbundets generalsekretær.

Helsedirektoratet kan ikke love reformer på dette området, men de har gitt ut brosjyrer for hvordan diabetikere bør ta vare på føttene sine. Der står det hvordan de forebygger sår, og hvordan de skal stelle føttene sine dersom de får sår.

– I de brosjyrene er det også omtalt hvordan man kan få hjelp av fotterapeuter, fotpleiere og annet helsepersonell, sier avdelingsdirektør Bente Moe i Helsedirektoratet.

Skulle så gjerne ha fisket

Leif Larsen

Leif Larsen skulle så gjene kunnet fiske igjen, men kan ikke fiske i elva når han må bruke stav.

Foto: Trine Vidunsdatter

Leif Larsen sier han ikke har fått den informasjonen Moe i Helsedirektoratet her snakker om.

– Nei, jeg har ikke akkurat fått noe direkte tilbud, men jeg vet jo at det finnes her i Vardø. Jeg har fått hun som er fotterapeut en gang til å se på foten, men hun var så dyr. Hun tok jo fullt betalt for to føtter og jeg har jo bare en fot, sukker Leif.

For ham ble ikke livet det samme etter amputasjonen av foten. Han måtte flytte fra huset sitt i fiskeværet Kiberg, til en omsorgsbolig i Vardø.

– Nå har jeg fått likedan sår under høyre hælen. Jeg blir jo ikke forbauset om den foten går og.