Leger i distriktet føler seg overkjørt av AMK-sentralene: – Frykter for pasientenes liv og helse

Leger i distriktet mener AMK ikke hører på deres vurderinger av hvor mye det haster for en pasient å fraktes til sykehus. Nasjonalt senter for distriktsmedisin krever at noe gjøres for å bedre samarbeidet, og viser blant annet til Bardu kommune.

Vurdering

FOREGANGSKOMMUNE: Tormod Gangsei er lege i Bardu. Der jobber leger og AMK-sentralen med å bli bedre på kommunikasjon.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er i ferd med å bli en kommandosentral, sier Helen Brandstorp, leder ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM).

I et brev til Helsedirektoratet forteller hun at leger rundt om i landet føler at de blir overkjørt av AMK-sentralene når det kommer til hastegrad på oppdragene som meldes inn.

Per i dag er det AMK som bestemmer. Legenes vurdering på stedet skal vektlegges, men de kan likevel ikke overprøve AMK – til tross for at det er legene som har ansvaret for pasienten.

Ved vurdering av behov for ambulanse og fastsetting av hastegrad, skal vurderingen til lege som har undersøkt og vurdert en pasient likevel tillegges stor vekt. Lege kan likevel ikke overprøve AMK-sentralens vurdering av behovet for ambulanseressurser og hastegrad.

Helsedirektoratet

– Problemet er at leger som trenger en ambulanse og ringer til AMK, opplever seg overkjørt av AMK-sentralen. De som står med ansvar for pasienten, opplever at deres vurdering blir trukket i tvil. Det føles veldig utrygt og ubehagelig for legene, sier Brandstorp.

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Steinar Olsen erkjenner at det på landsbasis er store forskjeller i samarbeidet mellom AMK og leger ute i distriktene. De vil imidlertid at det fortsatt skal være AMK som har ansvaret for prioriteringene.

– AMK-sentralene har oversikt over alt som foregår i et område, og kan prioritere de forskjellige oppdragene opp mot hverandre, og sikre at befolkningen får lik hjelp hver gang. Derfor er det viktig at AMK-sentralene gjør disse prioriteringene.

Men i distriktskommunen Bardu har de funnet en medisisn mot problemet.

– Føler på et stort ansvar

Lege i Bardu, Tormod Gangsei, har tidligere opplevd at alvorlighetsgraden av oppdrag han har meldt inn til AMK-sentralen nedgraderes.

– Det er det som er den store skrekken. Man føler på et stort ansvar og en frykt for pasientens liv og helse, og så ender man opp med en situasjon der man ikke får den prioriteten man håper på, sier Gangsei.

Tormod Gangsei

HAR OPPLEVD: Lege Tormod Gangsei har selv opplevd at alvorlighetsgraden av oppdrag han har meldt inn til AMK-sentralen nedgraderes.

Foto: Vilde Kristine Malmo / NRK

Færre avvik i Bardu

De har jobbet målrettet for å bedre kommunikasjonen mellom legene og AMK de siste årene.

Etter økt samtrening, har de nå langt færre avvik, sier prosjektleder Hege Hammer Bech.

Hege Hammer Bech

TRENING HJELPER: Økt samtrening mellom legene og AMK har ført til færre kommunikasjonsavvik i Bardu. – Vi hadde massevis med avvik tidligere, og nå har vi omtrent ingen, sier prosjektleder Hege Hammer Bech.

Foto: Vilde Kristine Malmo / NRK

– Vi har nå mye større fokus på å snakke samme språk og fokus på hvordan vi melder pasientene til AMK. Det har gjort at vi har fått en økt forståelse for hvordan den andre parten jobber. Vi hadde massevis med avvik tidligere, og nå har vi omtrent ingen, sier Bech.

Hun understreker viktigheten av denne samtreningen.

– Ved å trene i team, blir man vant til å jobbe sammen. Da får man også trent på hvordan man melder pasientene til AMK, og hva som er viktig å melde fra om for at man skal få ambulanse med riktig hastegrad.

Savner tiltak

Helen Brandstorp ved NSDM etterlyser nå tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom AMK og distriktslegene, og håper flere kommuner vil følge Bardus eksempel.

Helen Brandstorp

KOMMANDOSENTRAL: – Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral er i ferd med å bli en kommandosentral, sier Helen Brandstorp, leder ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin.

Foto: INGHILD ERIKSEN/NRK

– Vi vet at ambulansebruken i hele landet har økt år for år, og derfor er det kjempeviktig at det nå gjøres noe med det vanskelige kommunikasjonsklimaet som har oppstått. Det er faktisk forskrift på at vi skal trene, og det må det gjøres mer av.