NRK Meny
Normal

Frykter lauvmakkangrepene kan være naturendringer

De stadige lauvmakkangrepene på skogen i Troms og Finnmark kan være de første tegnene på en stor endring i naturen.

Fjellbjørkemåler

Lauvmakkens stadige gjenkomst har sammenheng med klima. Fortsetter klimaendringene vil vi se en enda større invasjon, tror forskerne.

Foto: Moritz Klinghardt

– Aldri før har endringene skjedd så raskt som nå, sier biolog Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Organisasjonen er bekymret for den globale temperaturøkninga, og Håpnes sier artsmangfoldet i nord kan bli mindre.

– Naturen som sådan vil jo fortsatt være der, men den vil bli forandret veldig raskt og mye. Bærplukking og uthenting av naturressurser vil kunne forandre seg mye raskere enn det ville gjort på en naturlig måte, sier biolog Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Lauvmakk 2014

Seniorforsker Jane Jebsen fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA) viser frem hvordan skogen på Kvaløya ser ut nå i juni.

Foto: Jane Jebsen

Opptrer i milliarder

– Her ser du at det sitter tett i tett med bjørkemålere.

Seniorforsker Jane Jepsen fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA) viser frem bladene på en bjørkebusk, 500 meter fra bebyggelse ved Storelva på Kvaløya i Tromsø kommune.

Skapningen som Jepsen viser frem opptrer i milliarder, spinner silketråder, har mange klengenavn og dør først når temperaturen nærmer seg minus 35.

– En larve i hver knopp

– Det sitter omtrent en larve i hver knopp, og om en to ukers tid vil det være vesentlig mer svart her enn det er nå, sier Jebsen.

I fjor var skogen i Troms rammet av det verste lauvmakkangrepet på 10 år.

På midten av 2000-tallet var lauvmakken sterkt til stede i Finnmarksnaturen.

Til uka starter forskerne sine tellinger i begge fylkene, da får vi vite mer om årets angrep. Trolig blir det dårlig nytt for bjørkeskogen, for konsekvensene av gjentatte lauvmakk-år er store.

– Blir vanskeligere

– Et, to og tre års utbrudd det klarer både rogn og bjørk, men det er klart at jo lengre utbruddene blir, jo vanskeligere blir det, sier NINA-forsker Jane Jepsen.

Resultatet av invasjonen på 2000-tallet i Finnmark var at mye bjørkeskog døde, etter at makken hadde forsynt seg av bladene på trærne.

– I Finnmark ser vi at det er et kraftig skifte i vegetasjonen. Blåbær, krekling og tyttebær har blitt til gress enkelte steder, og det har skjedd et skifte fra en rik variert skogbunn, til en nesten parklignende skogbunn.

Jane Jebsen, NINA

Seniorforsker Jane Jebsen fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA) sier det er grunn til å være bekymret for bjørka.

Foto: Jane Jebsen

Ny art på vei

Det gjør fylkesskogsjef i Finnmark, Helge Molvik bekymret.

– De trærne som ble skadd sist er fortsatt preget av det, så hvis det kommer et nytt stort angrep i de samme områdene, vil det være veldig uheldig for bjørkeskogens overlevelse, sier Molvik.

Lauvmakkens stadige gjenkomst har sammenheng med klima. Fortsetter klimaendringene vil vi se en enda større invasjon, tror forskerne. Endringene gir gode levekår.

– Lauvmakken er et naturlig del av systemet, så vi må nok leve med den. Men det er grunn til bekymring, fordi systemet er i endring. Blir vinteren mildere, og temperaturene høyere, så kan det bli verre til Jane Jepsen.

Utbruddene av lauvmakken er kjent langt tilbake i tid, helt tilbake til 1850-tallet. De kommer periodisk omtrent hvert tiende år, noen ganger er det voldsomt, andre ganger små utbrudd.

Utbrudd som varer lenge

– Det er en invaderingshistorikk kan man si. Først var det en art, så kom en til, og nå er vi i ferd med å se en invasjonen av en tredje art. Et mildere klima tillater at arter sprer seg lenger nord, sier Jepsen.

– Er det grunn for å bli enda mer bekymret for bjørka?

– Ja, for bjørka er tre arter dårlig nytt, fordi artene kommer til litt forskjellig tidspunkt. Det betyr at vi kan få situasjoner som den i Finnmark på 2000-tallet, hvor først en art hadde et voldsomt utbrudd, før det kom et utbrudd med en annen art etter et år eller to. I realiteten betyr det at vi kan få utbrudd som varer mye lenger enn det gjorde før.

Lauvmakk 2014

Lauvmakken er en naturlig av systemet, men med klimaendringene gjør at en ny art er på vei til å invadere nordnorske skoger.

Foto: Kristine Østvold