– Få politikere har tilstrekkelig innsikt i en lærers hverdag, sier Thomas Nordgård, leder i Utdanningforbundet i Troms.
I natt går fristen ut for tarifforhandlingene mellom kommunesektorens organisasjon KS og de kommunalt ansatte, deriblant lærerne.
Et av de store temaene i årets forhandlinger er en sentral arbeidstidsbestemmelse for lærernes arbeidstid.
I januar foreslo KS at læreren skulle kunne jobbe 45 uker i året, i motsetning til de 39 ukene lærerne jobber i dag. KS ville heller ikke ha en sentral arbeidstidsbestemmelse, men la dette bli styrt lokalt.
– Dette førte til fullt opprør. En slik ordning ville gitt store utfordringer når det kommer til ressursbruk, arbeidsmiljø og kvalitet på undervisningen, mener Nordgård.
Etter massive demonstrasjoner gikk KS tilbake på sitt forslag, og det forhandles nå blant annet om et nytt sentralt avtaleverk.
- Les også:
– Utfordringen vi nå har er å komme til enighet om en avtale som vil fungere. Vi mener blant annet at lærerne må ha mindre undervisningstid, for å få tid til alle de andre oppgavene de har, sier Nordgård.
– Blant annet vil vi at få mer tid som blir fastsatt til kontaktlæreroppgaver i arbeidstidsbestemmelsene, sier han.
Utsagnet støttes av en undersøkelse utført blant Utdanningsforbundets medlemmer. Tre av fem av de spurte som jobber i barneskolen mener de ikke har nok tid til å gjøre jobben sin.
Mye å gjøre
Per i dag har en lærer i grunnskolen mellom 22 og 26 undervisningstimer i uken.
– For en kontaktlærer, som de fleste lærere i grunnskolen er, kommer det en hel del oppgaver i tillegg, oppgaver som også er viktige for å gi et best mulig utdanningstilbud til elevene, sier Nordgård og skisserer opp eksempler på hva en vanlig kontaktlærer skal gjøre i arbeidstiden sin, i tillegg til å undervise:
- Samarbeidsmøter med team, trinn og skolen generelt.
- Elev- og konferansesamtaler.
- Mulige oppgaver med spesialundervisning.
- Møter med eksterne aktører, som PPT og barnevern.
- Forberede og evaluere undervisningen.
Undervisningsforbundet er tydelig på hvordan de undervisningstimene som blir stående tomme skal fylles.
– Da må vi få inn flere lærere. For å få det til trenger læreryrket å få mer anerkjennelse, og ikke minst lønn. Det nytter ikke å skryte av lærerne i festtaler, det må håndfaste grep til, og da er for eksempel lønn et viktig grep, sier lederen for Utdanningsforbundet i Troms.
Han viser til at over 30.000 utdannede lærere har funnet seg andre jobber.
– Vi prøver å få dem tilbake til læreryrket, men de har bedre arbeidsvilkår og bedre lønn i de andre jobbene, sier Nordgård.
Han understreker at han har forståelse for hvordan KS tenker i forhandlingene.
– En reduksjon i undervisningstimer vil bli dyrere for ledelsen. Samtidig mener vi det er godt investerte penger, fordi det vil gjøre det enklere for lærerne å gjøre en god jobb. Dette i tillegg til høyere lønn vil ha en rekrutterende effekt på læreryrket, det er jeg sikker på.
Se video fra demonstrasjonen til lærerne i Skien tidligere i april:
I Skien demonstrerte store 1.000 lærere for en sentral arbeidstidsavtale, slik at de best mulig kan få gjøre jobben sin.
Langt unna hverandre
Derfor er reduksjon av lønnsforskjellene mellom kommunal og privat sektor et viktig punkt for Unio under årets forhandlinger.
I sitt siste forslag til KS krever de en lønnsrammeøkning på 3,8 prosent. I sitt første økonomiske forslag vil KS gi en rammeøkning på 3,1 prosent.
– Forslaget deres er mildt sagt besynderlig. KS har tidligere uttalt at de erkjenner at vi må ta igjen etterslepet sammenlignet med lønnsutviklingen i industrien. Når de får en rammeøkning på 3,3 prosent, er forslaget til KS merkelig, sier Nordgård.
– Egentlig ser jeg bare på det som et forhandlingsutspill enn et reelt forslag, sier han videre.
Unio Oslo har onsdag ettermiddag kommet med sitt siste forslag i forhandlingene. De krever at rammeøkningen forblir på 3,8 prosent.
Streikeklare lærere
Thomas Nordgård regner med at partene ikke kommer til enighet innen midnatt, og forhandlingene da går til mekling.
– Er dere klare for en eventuell streik?
– Engasjementet blant lærerne i Troms er enormt. Aldri før har folk vært så opptatt av tarifforhandlingene, og våre medlemmer er absolutt klare for en ny streik om nødvendig, sier han.
- Les også:
Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder for KS, satser på å komme til enighet med de kommunalt ansatte innen midnatt.
Foto: Johnny Syversen– Det er ambisiøse krav vi har fått fra Unio, men det er ikke noe umulig problembeskrivelse fra Unio. Vi er enig i mye av situasjonen de beskriver, men om det er nok penger, vil vise seg, sa forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes til Utdanningsnytt i forkant av forhandlingene.
De innrømmer selv at årets forhandlinger er krevende, men de håper fortsatt på å komme til enighet.
– Det er mye som gjenstår, og det blir krevende, men jeg håper vi skal klare å komme i mål, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes til KS' egne nettsider.
