Nå skal kjendisene smøre lakserogn på huden

– Den ekstreme arktiske naturen har utstyrt seg med ekstreme overlevelsesmekanismer, sier Kvalheim. Han mener den er full av uoppdagede hemmeligheter som kan gi mange typer unike produkter både innen medisin, helsekost og hudpleie og kosmetiske produkter.

I Tromsø forskes det intenst på å finne disse egenskapene i den arktiske naturen. Et bioteknologisk miljø har vokst over mange år og framtidsutsiktene er gode. Dette er et satsingsområde også fra regjeringens og EU's side.

Lakserogn som hudkrem

Geir Håvard Kvalheim er opptatt av hva den geografiske beliggenheten langt mot nord, i et barskt klima, har gjort med alt av planter og dyr.

Hudkremen han har utviklet inneholder blant annet ekstrakter fra lakserogn, noe som skal motvirke aldringssymptomer.

Men hvordan kan man være sikker på at dette ikke bare er en markedsføringsgimikk?

I følge Kvalheim viser forskning at lakserognekstrakt har en evne til å forsterke produksjon av kollagen, eller elastiske fibre i huden, og å balansere produksjon av pigmenter. Derfor er den godt egnet til å motvirke rynker og pigmentflekker som følger med aldring.

– Dette er vitenskapelig bevist, bedyrer han.

Satset som 24 åring

Geir Håvard Kvalheim er født og oppvokst i Tromsø. Som 24-åring fikk han livet sitt forandret.

På en flyreise mellom Oslo og Tromsø traff han en forsker, det ble et skjellsettende møte.

Kvalheim sa nei til en IT-jobb i Stockholm og valgte å satse på drømmen om å bli gründer, om å skape noe selv. Han valgte å prøve å gjøre butikk av 30 år med forskning innen arktisk marinbiologi ved Universitetet i Tromsø.

Samtalen på flyturen gjorde han overbevist om at det kalde, harde klimaet i Arktis har gitt artene der unike forsvarsmekanismer som kan overføres til mennesker, og komme resten av verden til gode.

I dag produserer og selger han hudkremer som kjente hudleger anbefaler. Han har også et samarbeid med kjendistannlegen Miguel Stanley, som blant annet har deltatt i tv-showet The Doctors på CBS i USA og lager eget tv-show i Portugal.

Verdensledende i marin bioprospektering

Forskningen Kvalheim baserte seg på skjer i det bioteknologiske miljøet i Tromsø. Der er de best i Norge. Faktisk blir forskermiljøet innen marin bioprospektering regnet som et av verdens fremste.

Marin bioprospektering innebærer å lete etter interessante molekyler i havmiljøene som har ulike effekter på vår helse. I de arktiske miljøene finner de stoffer som kan brukes til medisiner mot kreft, diabetes og hjerte/karsykdommer og til kosmetikkprodukter.

Leder for BioTech North, Asbjørn Lilletun, sier at årevis med bioteknologisk forskning i Tromsømiljøene har gitt ferdigheter som det nå kan høstes av.

–Det at vi bor så langt mot nord gjør at vi får dyr og planter med ekstreme egenskaper, forskningen viser hvorfor vi overlever i dette ekstreme miljøet. Dette kan brukes til å lage ekstreme produkter, sier han.

BioTech North er en marin bioteknologiklynge, en sammenslutning av tretti bedrifter, som alle jobber med å videreutvikle og kommersialisere ideer og kunnskaper inne bioprospektering. Målet er å skape produkter som kan selges ute på verdensmarkedet.

–Miljøet her i Breivika er en smeltedigel. Selskapet til Geir Håvard Kvalheim, ScandiDerma, er et av selskapene som har skapt spennende produkter med unike egenskaper, sier Lilletun.

På jakt etter ishavets fortreffelighet

ScandiDerma har for et par år siden opprettet en egen forskningsavdeling. Her jobber nå to forskere med å videreutvikle noen av funnene til andre i det bioteknologiske miljøet.

Forskningsansvarlig Ragnhild Dragøy Whitaker sier det er spennende ting de finner. De samarbeider blant annet med England for å videreutvikle noe av dette, men foreløpig vil hun ikke si noe om hva dette er.

– Vi har blant annet funnet et ekstrakt veldig dypt nede i havet som har utrolig god beskyttelse mot uv-lys, og da spør vi oss: Hvorfor trenger de det så langt nede i mørket? Det er en eller annen mekanisme fordi det ikke er noe lys der, vi vet ikke hvorfor, men det er sånne uvanlige spennende resultater som vi finner, sier Dragøy Whitaker.

Nå samarbeider de med Wilsgård fiskeoppdrett om å forske på hva som kan brukes av lakseavskjær. Å finne interessante stoffer i fiskeavfall er et av de framtidige målene.

Det er et godt samarbeid mellom de ulike selskapene i miljøet. Det hender ScandiDerma finner ekstrakter og molekyler som har medisinske egenskaper, men siden ikke de driver på med medisiner, farmakologi, så får andre tilgang til dette.

– Vi sitter ikke og holder på ting som kan være interessant for andre. Miljøet i Tromsø er så lite, lett å holde oversikt over, sier hun.

Nå har de fire spennende prosjekter som de utvikler, noen sammen med andre.

– Overskrifta på vår forskning er å bruke marine ressurser, gjerne biprodukter, til høyverdi-ingredienser eller kremer, sier Ragnhild Dragøy Whitaker.

Her er overraskelser, men også skuffelser, ting som de tror er lovende, men som ikke er det likevel. Sånn har det vært hele tiden.

– Det kreves tålmodighet og ukuelig optimisme å finne noe som ingen andre tidligere har funnet, men når man faktisk gjør det, er gleden desto større, sier Geir Håvard Kvalheim.

– Viktig med noen som tenker marked

Kvalheim har i flere år samarbeidet tett med forskningsmiljøene i Tromsø, blant annet Marbio, som er universitetets laboratorium. Her fant man blant annet proteinet ”spermin”, som finnes i alle slags celler og vev i kroppen, men ekstra mye i sædvæske eller sperm, derav navnet.

Det var her man forsto, og kunne bevise, at spermin er verdens sterkeste antioksidant, og at den kunne brukes til å bremse hudcellenes aldringsprosess.

Forskningssjef Jeanette Hammer Andersen leder laben. Hun sier det er viktig for dem at noen kommer utenfra og skaper produkter ut av dette.

– Vi er forskere, vi gjør grunnoppdagelser, men vi tenker ikke marked og produkter, derfor er det bra å få folk som Geir Håvard Kvalheim som gjør det, sier hun.

Inspirert av samisk

Geir Håvard Kvalheim har nå flyttet fokus fra England, der hans kremprodukter har vært solgt på en av de store varehusene. Nå satser han mot markedet i USA.

Og han tar samiske tradisjoner med seg i sin videre satsing. Han har vært inspirert av det arktiske hittil, men har nå utvidet perspektivet.

– Vi prøver å bruke den kunnskapen som er plukket opp gjennom gammel folklore og tradisjonsbruk, erfaringene fra generasjoner som har bodd her oppe, tett innpå naturen, i det ekstreme arktiske klimaet, sier han.

Kvalheim har spurt seg hvem som sitter på den største kunnskapen om naturen og hvordan utnytte den til beste for vår helse. Svaret ga seg selv.

– Det er den samiske befolkningen, den arktiske urbefolkningen. Jeg er stolt av å være fra en del av verden der folk har lært å bo i en så barskt og ugjestfritt klima, sier han.

Derfor har han valgt å bruke et samisk begrep på sitt siste produkt.

– Samene har et ord, cuvget, som betyr «oppdagelse av naturens hemmeligheter», og det er det vi prøver å gjøre. Det begrepet traff meg midt i hjertet, jeg vil bringe dette ut i verden med stolthet, sier han.