Lagde teppe av 400 reinskaller – nå har Nasjonalmuseet kjøpt kunstverket

Nasjonalmuseet kjøper inn et kunstverk, bestående av 400 reinsdyrskaller som er montert sammen. Verket kalles «Pile o' Sápmi Supreme», og er laget av Máret Anne Sara fra Kautokeino.

Verket ble opprinnelig laget til den kjente kunstutstillingen Documenta i Tyskland i fjor, og før jul ble verket utstilt foran Stortinget. Nå blir altså teppet av reinsdyrskaller en del av Nasjonalmuseets samling.

Nasjonalmuseets direktør sier hun nesten mistet pusten da hun fikk se verket under Documenta.

– Verket er vakkert, rått og slående - og med mange lag av verdenshistorie, symbolikk og fortolkning. Det er brennende aktuelt, men samtidig uttrykker det den historiske samiske kampen. Jeg gleder meg til vi skal vise det frem i det nye museet, forteller Karin Hindsbo.

Protest mot norsk reindriftspolitikk

Pile o' Sápmi Supreme er ifølge kunsteren en protest mot norsk reindriftspolitikk, fordi staten har pålagt en rekke reineiere i Finnmark å redusere flokkene sine. Pålegget gjaldt også Saras lillebror, som gikk til sak mot staten fordi han mente pålegget om å redusere flokken ned til 75 dyr ville bety konkurs. Da saken ble behandlet av Høyesterett før jul, viste Máret Anne Sara sin støtte til lillebroren ved å stille verket ut på plassen foran Stortinget.

– Jeg lager verkene for å skape debatt om det ugjennomtrengelige systemovergrepet vi lever under og om den brutale nykoloniseringen som i dag utføres via lov, politikk og forvaltning i det vestlige demokratiets makt og myndighet, sier Sara, som tok i bruk sitt eget kjøkken i arbeidet med å preparere hodene som utgjør kunstverket. Selve monteringen ble gjort med ståltråd og tok nesten tre uker.

Sara mener det å bli kjøpt inn av Nasjonalmuseet er et lite lys i et mørk kapittel av norsk historie.

– At Nasjonalmuseet kjøper inn verket, virker for meg som et forsonende steg fra det kulturelle og kunstneriske Norge. Kunsten har en enorm kraft til å skape agenda og bevissthet og til å arkivere historie på mange plan, sier Sara.

– Billedgjør folkelig motstand

Sametingspresident Aili Keskitalo mener samisk kunst går hånd i hånd med samebevegelsen og dens utvikling.

– Dette kunstverket billedgjør en folkelig motstand mot å la seg utslette, og kommenterer forholdet mellom staten og det samiske folket på en uforglemmelig måte, mener Keskitalo.

I tillegg til «Pile o' Sápmi Supreme» har Nasjonalmuseet også kjøpt inn verker av Synnøve Persen, Hans Ragnar Mathisen, Inger Blix Kvammen og Aslaug Magdalena Juliussen.