Hopp til innhold

Lærevanskar kan avdekkast i barnehagen

Mange born får ikkje den hjelpa dei treng før dei har gått fleire år på skulen.

Barn

Mange born får ikkje den hjelpa dei treng før dei har gått fleire år på skulen, når problema kunne vore avdekka i barnehagen.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

– Me ser korleis borna utviklar seg språkleg allereie når dei byrjar å prate, og ofte også før, seier pedagogisk leiar i Bjerkaker barnehage i Tromsø, Heidi Hansen.

Ho får støtte av kollegaen, dagleg leiar Kristin Hille.

– Me ser kva lydar dei lagar, og etter kvart korleis dei uttaler ord, seier Hille.

Og forskarar stadfestar oppfatninga til fagfolka i barnehagen. Lærevanskar kan avdekkjast fleire år før barnet byrjar på skulen.

I prosjektet «Ut med språket» fylgde forskarane frå Bergen born frå fire vestlandsfylke frå dei var 5 til 12 år gamle.

Enkelt å avdekka

Gjennom eit enkelt spørjeskjema til femåringane sine foreldre, klarte forskarane finna fram til at 26 av dei 109 borna hadde auka risiko for å ha dysleksi.

Då borna var blitt 11 år gamle, hadde 11 av desse borna fått stadfesta dysleksi. I kontrollgruppa utan særleg risiko hadde to av borna dysleksi.

– Resultata viser at språkvanskar må me ta tak i tidleg, seier Helland.

Klar tendens

Men sjølv om språkvanskar kan oppdagast når borna er heilt små, får dei ofte ikkje hjelp før dei har gått fleire år på skulen.

Dobbelt så mange elevar får spesialundervisning i 5. klasse, som i 1.årsteg.

Spesialundervisning fordelt på klassetrinn

Alderstrinn

Gutter

Jenter

Totalt

1.klasse

1860

776

2636

2.klasse

2029

835

2864

3.klasse

2528

1078

3606

4.klasse

3090

1333

4423

5.klasse

3636

1645

5281

6.klasse

4101

1931

6032

7.klasse

4413

2210

6623

8.klasse

4606

2379

6985

9.klasse

4500

2300

6800

10.klasse

4956

2517

7473

Ekspander/minimer faktaboks

Tallene gjelder for 2012-2013, og er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)

Det er det totalt motsette av kva det burde vera, meiner professoren i Bergen.

– Me kan ikkje ha born i Noreg som strevar seg igjennom dei fyrste åra på skulen utan å læra seg å lesa og skriva, når det er reiskap ein treng for vidare læring, seier ho.

Trur dei skånar borna

Helland meiner at «vente- og sjå»-haldninga er heilt feil.

– Eg har faktisk vore borti tilfelle der ein ser at barnet har lærevanskar, men ein vil skåne barnet lengst mogleg, så ein let eleven få leika med Lego i staden for å gi lese- og skriveopplæring.

– Det er ein snillisme som sjølvsagt ikkje hjelper barnet i det heile tatt.

– Trening nyttar

Slik kan born som slit med lesing bli betre

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Lesevansker» i nytt vindu

Forskarane gjorde meir enn berre fylgja borna i utdanningsløpet. Dei fekk også trening som skulle førebu dei på lesing og skriving.

– Borna fekk trena med morosame dataprogram i 20 minuttar kvar dag i to månader, det siste året i barnehagen og dei to første åra på skulen, forklarar professoren.

Resultatet etter tre år med trening var tydeleg.

– Alle borna kunne lesa og skriva, seier Turid Helland.

Borna i kontrollgruppa kunne lesa og skriva betre enn det gjennomsnittlege, medan borna i risikogruppa var heilt innanfor normalen, sjølv om dei hadde lærevanskar.

– Dette viser at trening hjelper og at alle born uansett utgangspunkt tenar på det, seier Helland.

– Med slik trening til alle vart heller ikkje dei svakare elevane stigmatiserte på grunn av vanskane sine, avsluttar professoren.

Andreas Leander Karlsen Berg forteller at hjelpmeidlene han har fått fra skolen sin har hjulpet han i skolearbeidet.

Andreas Leander Karlsen Berg forteller at hjelpemidlene han har fått fra skolen sin har hjulpet han i skolearbeidet.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark