Hopp til innhold

Lærerstudentene lærer ikke å takle barn som sliter på skolen

Studentene på lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø måtte selv sørge for å få undervisning om lærevansker.

Lærerstudent

Ingrid Wikeland tok initiativ til en fagdag om lærevansker.

Foto: Nils Mehren

– I hvert klasserom sitter det minst to eller tre elever som har det vanskelig fordi de ikke henger med i undervisningen. Derfor blir dere viktige. Dette er ikke spesialpedagogikk, men dere må tilrettelegge undervisningen så tidlig som mulig for barnet, sier Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge.

Foran henne sitter morgendagens lærere.

Studentene ved Universitetet i Tromsø sitter her for å få vite hvordan de kan hjelpe barn og unge som sliter med lærevansker.

Men foredraget er ikke en del av læreplanen. Det var studentene selv som måtte invitere Aas.

Noe manglet

– Jeg skjønte ikke at vi på lærerutdanninga skulle ha så lite om lese, skrive- eller matematikkvansker. Derfor inviterte jeg Dysleksi Norge, sier Ingrid Bjørnsdatter Wikeland.

Se videointervju:

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Ingrid Bjørnsdatter Wikeland. Foto: NRK.

I 2010 ble Universitetet i Tromsø det første læringsstedet som kunne tilby en femårig masterutdannelse for lærere (se faktaboks).

Wikeland synes det er helt avgjørende at de får mest mulig kunnskap om lærevansker før de skal ut å undervise.

Ikke minst på bakgrunn av at hun selv har gått på Borkenes skole, en skole hvor de ikke hadde behov for å gi spesialundervisning.

– Borkenes har intensive lese- og skrivekurs (ILK) for dem som sliter på skolen. De har opparbeidet seg gode rutiner for å fange opp elevene og ikke minst kompetanse på området, forteller Wikeland.

Lærerstudenter

Lærerstudentene Ingrid Bjørnsdatter Wikeland (til venstre) og Silje Moan ønsker å lære mer om lærevansker.

Foto: Kristine Østvold

20 prosent av ungdommen sliter

Det er mange som har lese- og skrivevansker i Norge. 20 prosent av befolkninga mellom 16 og 20 år sliter med dette i en eller annen form (se faktaboks).

Silje Moan er en av studentene som ikke klarer å skjule overraskelsen over det høye tallet.

– Jeg skal undervise fra første til syvende trinn, og når jeg hører hvor viktig det er med tidlig innsats overfor disse elevene, så skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke har mer om dette i undervisningen på masterstudiet, sier hun.

– Må få like lærerplaner

Dysleksi Norge reiser i dag land og strand rundt og foreleser for blant andre lærerstudentene.

– Vi opplever at det er veldig tilfeldig hvilken opplæring høgskoler og universiteter gir studentene sine. Problemet er at de ikke skjønner at de må gi studenter den spesifikke kunnskapen om fagvanskene. Det er helt avgjørende for disse elevene som finnes i alle klasser, sier Midtbø Aas.

Hun gir ros til Universitetet i Tromsø som har latt studentene ha denne fagdagen.

– Jeg tror nok at de lærer mer om grunnleggende leseferdigheter i dag, og det er bra. Men det burde vært en nasjonal føring i alle lærerplaner som sikrer at studentene får den helt avgjørende kunnskapen om hva disse lærevanskene er. Spørsmål som hvordan du oppdager slike problemer, hva du gjør i klasserommet, hvilke hjelpemidler elevene trenger?

Midtbø Aas presiserer at det studentene får av kunnskap fra henne denne dagen bare er en smakebit av hva fagvansker dreier seg om og hva de som lærere kan bidra med.

Skal se på saken

Masterstudiet for lærere på UiT er et studium under sterk utvikling, og studentene har vært helt avgjørende for evalueringen av masteren så langt.

Prosjektleder for masterutdanningen, Wenche Jakobsen, roser studentene.

– Jeg hører at studentene har stort engasjement og det er jeg glad for. Dette er studenter som er med på et nasjonalt prosjekt. Så når jeg hører at de vil ha mer kunnskap om lese- og skrivevansker og dysleksi så skal vi ta det med videre, sier Jakobsen.

Hun kan ikke si noe om hvordan de skal få mer om dette inn i studiet, men lover å involvere faglærere og studentene.

– Vi skal se på emnefagene innenfor både fag og prosesjonsfagene, samt praksisplanene. Vi må involvere partnerskolene og kanskje arrangere lignende fagdag som studentene har tatt initiativ til her.

– Jeg tror jeg må ringe noen skoler hvor jeg har vært i praksis. Nå skjønner jeg mye mer av hva enkelte elever slet med. De må få hjelp, sier student Silje Moan.